I september 2024 ble et massesøksmål mot to av verdens største legemiddelselskaper, Novo Nordisk og Eli Lilly, startet i Pennsylvania. Søksmålet, som allerede omfatter over 900 klager, påstår at slankemedikamenter som Ozempic, Wegovy, Rybelsus, Trulicity og Mounjaro har forårsaket alvorlige skader i mage- og tarmkanalen.
Medisinene tilhører en klasse kalt GLP-1-agonister, som fungerer ved å etterlikne hormonet glukagonliknende peptid-1. Dette hormonet forsinker tømmingen av magesekken og gir en følelse av metthet, samtidig som det kontrollerer blodsukkeret. Men for mange pasienter har den langsommere tømmingen ført til gastroparese – en tilstand der magesekken nesten stopper opp. Dette har resultert i smertefulle bivirkninger som kvalme, oppkast og alvorlige fordøyelsesproblemer. De langvarige konsekvensene av dette, vet vi enda ikke.
Massesøksmålet reiser viktige spørsmål om ansvarlighet i farmasøytisk industri, men også om hvordan vi som samfunn håndterer de økende helseproblemene som springer ut av en kostholdskrise drevet av ultra-prosessert mat.
Ultraprosessert mat: roten til problemet?
Ifølge en nylig rapport fra Yahoo Finance har det globale inntaket av ultraprosessert mat eksplodert de siste tiårene. Disse matvarene, som ofte er fylt med sukker, salt, dårlig fett og kjemiske tilsetningsstoffer, utgjør nå en betydelig andel av det moderne kostholdet. I Norge anslås det at andelen ultraprosessert mat utgjør ca 60 %.
I USA og Canada utgjør ultraprosessert mat hele 80 %.
Denne maten er designet for å være billig, praktisk og uimotståelig – men på bekostning av helsen vår.
Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom økt konsum av ultraprosessert mat og fedme, type 2-diabetes og andre kroniske sykdommer. Når folk spiser disse produktene, stimuleres belønningssenteret i hjernen på samme måte som ved avhengighet til f.eks. alkohol, noe som fører til overforbruk og ødelagt helse samt livskvalitet.
Dette setter søkelyset på en ubehagelig sannhet: mange av helseproblemene som behandles med medisiner som Ozempic og Wegovy, har sine røtter i kostholdet vårt.
Symptombehandling eller løsningen på problemet?
Det er ingen tvil om at GLP-1-agonister kan være effektive for både vektnedgang og blodsukkerkontroll, men kun så lenge medisinene tas. Men når slike medisiner brukes til å bekjempe fedme som er forårsaket av dårlig kosthold, reises et viktig spørsmål: Er vi bare i ferd med å symptombehandle en dypere krise?
Massesøksmålet mot Novo Nordisk og Eli Lilly peker på risikoen ved å stole på medisiner som en «løsning» på problemer som egentlig krever en mer helhetlig tilnærming. Når folk opplever alvorlige bivirkninger, som gastroparese, må vi spørre oss selv: Hva ville skjedd dersom vi la større vekt på forebygging fremfor medisinsk behandling?
Matindustrien må ta sin del av ansvaret
Matindustrien har en enorm innflytelse på helsen vår, men står sjelden til ansvar for de skadene ultraprosessert mat påfører. Produktene deres er billigere og mer tilgjengelige enn sunne alternativer, og de markedsføres aggressivt til forbrukere over hele verden.
En rapport publisert i The Lancet anslår at kosthold nå er den største enkeltfaktoren som bidrar til dårlig helse globalt. Denne krisen er ikke bare et resultat av individuelle valg, men også av et system som fremmer usunn mat og gjør det vanskelig for folk å ta gode valg.
Hvis vi skal redusere behovet for medisiner som GLP-1-agonister, må vi starte med å endre systemet. Dette innebærer strengere regulering av matindustrien, bedre tilgjengelighet til sunne alternativer og økt bevissthet om hvordan kosthold påvirker helsen vår.
En helhetlig tilnærming til helse
I mitt arbeid med Frisk uten sukker ser jeg daglig hvordan mennesker strever med kosthold og spesielt ved en mat- og sukkeravhengighet som rammer rundt 20-25 % av befolkningen. Mange har forsøkt utallige dietter og løsninger uten varig effekt, fordi roten til problemene – sukker, ultraprosessert mat og avhengighet – ikke blir adressert.
For å skape varig endring må vi fokusere på helhetlige løsninger som går dypere enn symptombehandling. Dette innebærer:
- Forebygging fremfor behandling: Ved å fremme et kosthold basert på ekte, næringsrike råvarer kan vi redusere behovet for medisiner.
- Utdanning og bevissthet: Folk trenger kunnskap om hvordan maten de spiser påvirker helsen deres, både fysisk og psykisk.
- Støtte for endring: Mange trenger hjelp til å bryte usunne vaner og bygge nye, bærekraftige mønstre.
Dette handler ikke om å moralisere eller skylde på enkeltpersoner, men snarere tvert i mot, om å tilby verktøy og støtte som kan hjelpe dem til å ta bedre valg for egen helse.
Vi i Frisk uten sukker jobber i skrivende stund med å utvikle nettopp en slik tjeneste til det globale markedet.
Hva skjer videre?
Massesøksmålet i USA er bare starten på en større debatt om hvordan vi behandler fedme og livsstilssykdommer. Utfallet av saken vil ikke bare påvirke legemiddelselskapene, men også hvordan vi som samfunn ser på rollen til medisiner og matindustrien.
For helseindustrien er dette en oppfordring til å prioritere pasientens sikkerhet og være åpne om risiko. For myndighetene er det en påminnelse om behovet for strenge reguleringer av både legemidler og matprodukter.
Og for oss som enkeltpersoner er det en anledning til å reflektere over våre valg og hvordan vi kan ta bedre vare på vår egen helse – ikke gjennom quick-fix-løsninger, men gjennom varig endring.
La massesøksmålet mot utviklerne av slankemedikamenter være en vekker. Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi adresserer fedme og kroniske sykdommer – med en helhetlig tilnærming som fokuserer på årsaker, ikke bare symptomer. Det er først da vi kan oppnå ekte, bærekraftig helse.
