Overgangstid

Høsten kom brått på i år. Eller for all del, det kan jo dukke opp en indian summer i september om vi er heldig, men jeg tør egentlig ikke å håpe på det så mye lengre.

Så når jeg sitter her, ikledd ullgenser og sjal, med våte sko og regnkåpen dryppende i gangen, kan vi i det miste tenke på det som er godt med dette været. Både NRK og andre av landets nettaviser har hatt storoppslag om at «skogen ser ut som i september» allerede fra juli måned av. Folk plukker kurver og hele bagasjerom fulle av steinsopp, og kantarellen nærmest blender deg så fort du går av stien. Traktkantarellen og andre mer typiske høstsopp lar fortsatt vente på seg på Vestlandet, men det er nok å få nytt av de to andre sortene enn så lenge.

For selv om det regner og temperaturen er lavere enn en august skal være, er det jo ikke høstkaldt med nattefrost og rim på ruten. Jeg er derfor heller ikke klar for å finne frem de tyngste vinene og lage kremete soppretter. Jeg vil fortsatt ha litt lettere kost i glasset og heller lage sopptoast med fersk chevre med kantarellene, wontonsuppe med sopp– og sesamfyll og steinsopprisotto med mye friskhet.

Og da er det fint å gå for lette røde eller oransje som følge til disse «overgangsrettene». Oransjevinen har mer struktur og tanniner enn en standard hvitvin, men fruktigheten følger fint med fra druene som tross alt er hvitvinsdruer. Og på den røde siden, er det lett å gå til dronningen av rødfrukt: Gamay. Det dukket opp en ny Beaujolaisprodusent importert av et topp-firma som ikke trør feil med de klassiske sakene. Så det måtte smakes, og det med hell. Husk dog å lufte denne godt. Ha den gjerne flere timer på karaffel før du serverer vinen, for det er først da fruktigheten virkelig får skinne. Så åpn vinen før du går på soppturen din, og la den lufte seg ferdig til du både har renset steinsoppen ferdig og montert risottoen din. Da snakker vi perfeksjon.