Det er mange påstander knyttet til fett. Trenger vi fett og i så fall hva slags type fett?
For å ta det første først, vi trenger fett av flere årsaker. Vi har de fettløselige vitaminene A, D, E og K som kroppen ikke tar opp fra maten du spiser om du ikke spiser fett. Så en nulltoleranse for fett er ikke en klok linje å legge seg på. Store deler av hjernen er dessuten bygget opp av fett og fett vil påvirke dine kognitive funksjoner. Men hva slags fett er bra for oss?
Balansen mellom omega 3 og omega 6
Omega-3 er en type fettsyre som kroppen trenger for å fungere optimalt, og som den ikke kan produsere selv. Derfor må omega-3 tilføres gjennom kosten eller via kosttilskudd.
Omega-3 er kjent for å ha mange helsefordeler som å senke blodtrykket, redusere betennelser i kroppen, bedre hjerte- og hjernehelsen samt redusere risikoen for noen typer kreft og kroniske sykdommer. Derfor blir vi anbefalt å få i oss en viss mengde omega-3 gjennom kostholdet eller kosttilskudd.
Viktige kilder til Omega 3 er fet fisk som laks, makrell , sild, ørret, ansjos og sardiner.
Forholdet mellom omega-6 og omega-3 er avgjørende for eventuell sykdomsutvikling, eller god helse om du vil.
Forholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer som anbefales for optimal helse, varierer avhengig av kilden du spør. Imidlertid er det bred enighet blant ernæringseksperter om at vi bør spise mer omega-3 fettsyrer enn omega-6 fettsyrer.
Begge er essensielle fettsyrer, hvilket betyr at kroppen vår ikke kan produsere dem selv, og vi må derfor få dem gjennom maten vi spiser. Problemet er at de fleste av oss spiser mye mer omega-6 enn omega-3. Dette fordi omega-6 finnes i mange vanlige matvarer som mais og kornprodukter. Dessuten i ulike matoljer som tilsettes i stadig større grad i maten vår, samt i margarin. Mens omega-3 er mer begrenset til fisk og sjømat.
Vi antar at forholdet mellom omega-6 og omega-3 bør være mellom 1:1 og 4:1, men de fleste spiser en mye høyere andel omega-6 enn omega-3, noe som kan føre til betennelse og andre helseproblemer.
Fremmer og hemmer betennelser
I motsetning til den betennelsesdempende effekt som Omega-3 har, har Omega-6 en betennelsesstimulerende effekt. I akutte faser kan det være nødvendig for å tilkalle de celler og mekanismer som skal til for å overvinne betennelsen. Betennelser er en del av helbredelsesprosessen i akuttfasen. Men kronisk betennelse er ikke bra for oss. Mange går rundt med en lavgrads betennelse som de ikke oppdager, men som lager sykdom på sikt.
Det må til enhver tid være en balanse mellom den betennelsesstimulerende Omega-6 og betennelsesdempende Omega-3 fettsyrene om ikke betennelsene skal bli vedvarende og utløse sykdommer.
Historisk tilbakeblikk
Sikkert regner man med at forholdet mellom Omega-6 og Omega-3 i menneskehetens første 100.000 generasjoner lå på ca 1:1 fordi all mat kom fra dyreriket gjennom jakt på flere hundrede forskjellige ruminanter (drøvtyggere), marine havdyr, fugler og sanking av egg. Fra dyreriket får man i seg nødvendige mengder Omega-6 ved inntak av både rødt- og hvitt kjøtt, samt egg.
Først ved dyrking av korn som begynte 500 generasjoner tilbake regner man med at forholdet forandret seg i favør av økende Omega-6. Dette etter som Omega-6 er den viktigste fettsyren i korn.
Den største økningen har dog oppstått etter at de flerumettede planteoljene og produkter utgått fra dem ( bla.margarin) ble tatt i bruk som føde etter 1911 i husholdninger og økende i moderne ultraprosessert mat.
Interessant er det å se på utviklingen av hjerteinfarkt i USA i takt med innføring av planteoljer og margariner. Se bare her:
I 1914 var det registrert 1 hjerteinfarkt i USA
I 1930 var det 3000 registrerte dødsfall av hjerteinfarkt.
I 1960 var det 500.000 registrerte dødsfall av hjerteinfarkt.
Siden har det utviklet seg i takt med forbruket av frøoljer hvor soyaolje har vært dominerende i USA.
Interessant å merke seg at en underavdeling av AHA, American College of Cardiology (ACC) i 2020 anbefalte økt inntak av animalske produkter, egg og meieriprodukter. Dette har fått lite oppmerksomhet.
I USA regner man med at forholdet mellom Omega-6 og Omega-3 i kostholdet i dag ligger mellom 20:1 og opp til 30:1 i miljøer med mye junkfood. Ved så høy Omega-6 andel, har vanlig anbefalt inntak av Omega 3 på 2 gram daglig liten dempende virkning på kroniske betennelsestilstander og betennelseutløste sykdommer.
Ifølge flere vitenskapelige forskningsrapporter de siste 20 år er hjerte- og karsykdommer, fedme og kreft de dominerende sykdommene forbundet med høyt inntak av Omega-6 i forhold til Omega-3. I tillegg ser man en sammenheng med depresjoner, demens, Alzeimer, diabetes type 2 og svekkede kognitive funksjoner.
Før planteoljene og margarin ble tatt i bruk i husholdningene etter 1911 (Chrisco fra Procter og Gamble) var det ikke registrert et eneste hjerteinfarkt i USA. Det første hjerteinfarktet ble registrert få år etter og økte i takt med den raske økningen av inntak av frøoljene og produkter utgått fra dem. Det samme gjelder tiltagende fedme og diabetes 2 i befolkningen.
Det er verdt å merke seg at inntak av animalsk fett falt tilsvarende i samme periode som både inntak av frøoljer og hjertekarsykdommer økte. Å skylde på inntak av animalsk fett og kjøtt som årsak til økte tilfeller av kreft og hjerte- og karsykdommer er derfor ulogisk.
Det groveste eksempel var da American Heart Association AHA mottok multimillioner fra Procter & Gamble (P&G) i 1948 for å fremme flerumettede planteoljer som helsefremmende, og det ble gjort.
Hjerteinfarktene økte og økte i takt med det økte konsumet av frøoljene, margarin og etter hvert såkalte lettprodukter som dessuten er tilsatt sukker for å erstatte fettet. Samtidig sank forbruket av animalsk fett og kjøtt.
Mine råd til deg
Olivenolje er steinolje og inneholder lite omega-6 og anbefales i salater og over grønnsaker. Denne tåler dog ikke varmebehandling. Til steking anbefaler jeg meierismør eller kokosolje fordi disse ikke oksiderer ved varme og danner ikke stoffer som kan være kreftframkallende.
For å optimalisere forholdet mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet ditt, kan du vurdere å spise mer fet fisk, nøtter, frø og planteoljer som linfrøolje, og redusere inntaket av matvarer som inneholder mye omega-6, som for eksempel kornprodukter og ultraprosessert mat.
Ukens oppskrift:
For å hjelpe deg med en bedre balanse mellom omega-6 og omega-3 deler jeg i dag en oppskrift som bidrar til dette.
LAKSEBURGER MED DILL OG KAPERS
4 porsjoner
INGREDIENSER:
600 g laks uten skinn og bein
2 ts dijonsennep
2 ss dill, finhakket
1 ss kapers, avrent
1 jalapenõ, finhakket
2 ss finhakket rødløk
FREMGANGSMÅTE:
Skjær laksen i biter og legg 1/4 av den i en kjøkkenmaskin med dijon til det har blitt en jevn mos.
Ha i resten av laksen og de andre ingrediensene, og kjør i kjøkkenmaskinen til massen har fått mer jevne biter, men ikke så lenge at det blir en jevn masse.
Form deigen til fire burgere. De kan enten stekes i stekepanne eller grilles. Stek eller grill i 3-5 minutter på hver side. Obs. ikke snu burgerne før de har fått en viss fasthet.
TIPS:
Server med avokadokrem som du lager som følger.
2 modne avokado
1/2 lime
1/2 chili
1 ss rømme
Pepper
FREMGANGSMÅTE:
Del avokadoene i to, fjern steinen og ha innmaten i en skål. Mos avokadoen til krem ved hjelp av en gaffel eller stavmikser.
Tilsett lime, finhakket chili, rømme og pepper. Rør godt sammen.
Topp retten med koriander og lime.