ZnL som er den nye satsningen til Jan Børge Sagmo som var en av gründerene av Bergen Carbon Solution har et nytt spennende prosjekt på gang. De er aktuell med å hente penger på Dealflow neste uke – Investornytt har tatt en titt på teknologien. Prospektet selskapet har danner grunnlag for denne saken.
Om Zinc-Ion teknologien
- Råvarebildet:
- Sink er 100 ganger mer tilgjengelig enn litium regnet i reserver.
- Reservene er mye mer spredt – Finnes i Irland, Finland, USA, Canada – Kontra med Litium som i hovedsak utvinnes i Sør-Amerika, Australia og Kina.
- Bruker heller ingen sjeldne eller konfliktområde-råvarer som nikkel og kobolt. Det kommer krav om due dilligence og bærekraftig innkjøp for hele leverandørkjeden.
- Sink er langt billigere enn litium – ca. 13-gangen akkurat nå, men litiumprisen har vært mye høyere de siste 6.
- Sink er meget enkelt å resirkulere og opp mot 30% av benyttet sink i nyproduksjon kommer fra resirkulerte kilder – Litium er meget utfordrende å resirkulere og i f.eks USA og EU blir mindre enn 1% av litiumbatterier resirkulert. Hovedårsaken er kostnad knyttet til prosessen, samt store miljøutfordringer med prosessen.
- EU kommer med krav om bruk av resirkulert materiale. Gitt det høye kostnadsnivået for resirkulering er det ganske åpenbart at dette vil være prisdrivende i tiden fremover for nyproduksjon av batterier.
Tekniske aspekter
- Benytter vannbasert elektrolytt (populært kalt batterisyre) – Denne brenner ikke, som den organiske elektrolytten i Litium gjør.
- Sink genererer heller ikke oksygen i en forbrenningsprosess slik som litium gjør
- Sink er for tungt til mobile applikasjoner – derav fokus på stasjonær lagring
- Teknologien er utviklet for å produseres på samme måte som Tesla lager sine nyeste battericeller – Tørr-metoden.
- Konvensjonell produksjonsmetode (våtmetoden) har nådd et slags platå i mulighetsrommet for effektivitetsforbedring – Tørrmetoden står mer i startgropen når det kommer til muligheter for optimalisering.
- Tørrmetoden bruker 40% mindre strøm enn våtmetoden under produksjon, og fabrikkenes arealbehov er vesentlig mindre.
- Fra 2026 må alle batterier CE-merkes. Dette betyr at alle produsenter må møte HMS-kravene (som EU ikke en gang har klart å sette – Tidsinnstilt bombe for industrien?). At dette vil dreie om brannsikkerhet er det uansett liten tvil om, og fra et engineeringperspektiv er det alltid billigere å benytte en løsning som ikke trenger sikkerhetstiltak, enn å skulle utvikle mottiltak.
Separator-teknologien
Reduserer «slitasjen» i litium-ion batterier under bruk – reduserer faren for varmgang og brann (ref Samsung telefonene tilbake i 2016 – denne teknologien adresserer akkurat årsaken til at disse tok fyr.
Øker levetiden grunnet redusert slitasje – går ikke på bekostning av evne til å levere kapasitet og effekt i tillegg legger til rette for mindre kompromisser ved valg av batterisyre.
Materialet som benyttes er ikke nyvinningen da dette har blitt dratt frem av flere forskere som neste generasjons separatormateriale, det er produksjonsmetoden og tilpassingen av materialet som er nytt.
Dette er en helt ny tilnærming til produksjonen – oppdaget gjennom forskningen rundt sink-ion teknologien som har vært gjort siste 10 årene.
Videre så kan man trekke frem følgene:
- Benytter samme produksjonsplattform som sink-ion.
- En batteriseparator er en kritisk komponent for batteriers funksjon.
- Det separerer minus og pluss (anode og katode) i et batteri.
- Separatorfunksjonen tillater kjemisk reaksjon mellom anode og katode for opplading og utlading, samtidig som det forhindrer fysisk kontakt mellom anode og katode for å unngå kortslutning.
- sink-ion-batteriteknologi har historisk sett hatt problemer med rask degradering ved opp og utladning, noe som førte forskerne til å utvikle en ny type separatorteknologi.
- Ny separator hadde et godt bruksområde for litium-ion-batterier.
- Konvensjonelle separatorer til litium-ion-batterier tillater elektrolyttvæsken å transportere ioner fra anode til katode gjennom porer i separatoren.
I batteriteknologi refererer dendritt til tynne utvekster av metall som kan vokse ut fra et elektrode-materiale og nå den motsatte elektroden i batteriet. Dette kan føre til kortslutninger og skade på batteriet, og i noen tilfeller kan det til og med føre til brann eller eksplosjon.
Dendritt dannes vanligvis når et batteri lades raskt, eller når det utsettes for høye temperaturer. For å minimere risikoen for dendritt, har forskere og ingeniører utviklet ulike strategier, inkludert å justere batteri-design og materialer, kontrollere ladestrømmer og temperaturer, og bruke elektrolytter som kan hindre dendritt-vekst. Disse tiltakene bidrar til å forbedre sikkerheten og levetiden til batteriene.
Så hva gjør selskapet med denne utfordringen?
Dendrittformasjon på anodens overflate kan vokse gjennom separatorens porer og føre til små interne kortslutninger, dette forebygger teknologien. Dendrittvekst kan føre til overoppheting og brann, samt degradering av batterikapasitet.
Separatoren til ZnL er utviklet for å redusere dendrittvekst og øke sikkerheten og levetiden til litium-ion-batterier og tillater transport av ioner via krystallstrukturer i separatoren i stedet for porer, noe som reduserer muligheten for dendrittvekst og intern kortslutning.
Ved å optimalisere elektrolytten kan dendrittveksten på anoden reduseres, og levetiden til batteriet økes. På lik linje med zinc-ion vil CE-kravet fra EU også her kunne åpne opp for gode muligheter.
Men hva er planen til selskapet fremover – vi har pratet med Jan Børge Sagmo og daglig leder Benjamin Ferstad.
Selskapet skal fortsatt bygges i en periode før vi er i inntektsposisjon, så at kjøpekraften går ned i en periode mens verden kjøler har ikke nødvendigvis noen negativ effekt forteller Ferstad som er CEO i selskapet.
Selskapet har også tidlig erkjent at batteribransjen er kapitalintensiv, og det er derfor laget alternative planer for både lisensieringsløp og egenproduksjonsløp, vi merker høy interesse for teknologien forklarer Sagmo.
Separatoren skal ut i markedet i en fase der mange battericelleprodusenter med fabrikker under bygging har inngått leveransekontrakter på fremtidige volumer, og som nå er godt incentivert til å finne løsninger som kan redusere kostnader, øke produktivitet og stimulere til mer kapital fra virkemiddelapparatet. Separatoren er ganske unik i vesten da dette typisk er en comodity fra Østen som vil slite med å kvalifisere til EU-midler/IRA-midler. Vår lisensieringsmodell kan her være ganske attraktiv, avslutter Sagmo.
Marked og konkurrenter
Sink-ion har relativt få aktører, med EOS Energy, Salient Energy og Enerpoly som fremtredende aktører i bransjen. Spesifikasjonene for produktene disse selskapene leverer er likevel godt under det ZNL kan levere, mye grunnet ZNL’s tørrproduksjonsmetode. Felles for dem alle er at de vil ha samme utfordring som oss med å få innpass hos de store batteriprodusentene for lisesnieringsløp. Vi er de eneste vi vet om som kan tilby noe på litiumsiden også som en døråpner forklarer Sagmo
- Markedet for batteri til energilagring er forventet å vokse med 16.3 % i året frem mot 2029, fra ca 11 bnUSD i 2022 til ca 31 bnUSD i 2029
- Separatormarkedet er i dag dominert av asiatisk aktører og det er i stor grad ansett som en comodity. Store aktører som Yunnan Energy, Toray og AsahiKasei med flere er spådd å ha markedsandeler langt over 70% utover tiåret, mens EU jobber med målsetning om at 40% av all batteriteknologi som benyttes i regionen skal produseres i regionen.
- Markedet for separatorer til litium-ion-batterier forventet å vokse med 17 % i året frem mot 2029, fra ca 5 bnUSD i 2022 til ca 15 bnUSD i 2029
Sett fra et investor perspektiv
Er batteriindustrien spennende å investere i – Freyr som er et norsk eventyr viser at det er mulig å gjøre tidlig fase investeringer og komme ut i andre enden med en pen gevinst allerede før selskapene tjener penger.
Selskapet har en strategi om å se på muligheter å listes på NOTC i første omgang og at en notering vil være naturlig å se på etter hvert som selskapet utvikler seg forklarer Ferstad.
Sagmo kjøper for en halv million i denne runden
Det er en gryende optimisme i og rundt selskapet – og det viktigste tegnet på nettopp det, er at Holdning selskapet til Jan Børge Sagmo har tegnet seg for 500,000 kr i denne runden hos Dealflow. Og flere andre eksisterende eiere legger penger på bordet i denne runden.
