Omstillingsmålet for 2030 er ikke lenger mulig å nå, mener Zero. Det vil la seg gjøre å oppnå 53 prosent klimakutt, men det haster, ifølge miljøstiftelsen.
Det er utenfor rekkevidde å kutte utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990, slik Stortinget har vedtatt, ifølge Zero-rapporten.
Men kutt på 53 prosent er fremdeles mulig å klare, lød konklusjonen i rapporten, som onsdag ble overrakt klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– Det betyr at tempo og innsats må opp, og alle muligheter tas i bruk. Alle tonn teller nå, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
De har laget en liste med tiltak som til sammen vil koste 78 milliarder kroner.
– I samme periode vil staten få inn 112 milliarder kroner bare på opptrapping av CO2-avgift. Vi viser i rapporten at klimapolitikk ikke er så dyrt, men den blir dyrere jo lenger vi utsetter, sier Aasland.
Fjorårets rapport konkluderte med at det var usannsynlig, men mulig, å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. På ett år ha jobben blitt vanskeligere, slår Zero fast. Utslippene er bare marginalt redusert, og det er nesten ikke bygget ut ny kraft, heter det i rapporten.
Men miljøstiftelsen understreker at det er mulig å gjøre store klimakutt de neste seks årene.
– Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier Aasland.
Det viktigste framover er å kutte store punktutslipp i industrien, forsterke innsatsen i tungtransport og på anleggsplasser og øke innsatsen for å kutte utslipp innen sjøfart, framhever hun.
Forslagene i rapporten vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030. Det er viktig at energiskvis ikke blir klimabrems, påpeker Zero.
De mener Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 og 57 TWh energi gjennom effektivisering, produksjon og bygge ut nettet.
– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en sjudobling av biogassproduksjon i Norge. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland.
Zero er samtidig opptatt av at klima og natur ikke settes opp mot hverandre.
I løpet av det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt areal og natur, men Aasland sier vi må løse klimakrisen og naturkrisen samtidig.
– Da må vi også prioritere areal mye strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.
(©NTB)
