Nasdaq nærmer seg 20 000 poeng etter en sterk oppgang på 0,97 %, mens også S&P 500 steg til nye høyder mandag. Samtidig sparkes toppsjefer i både Intel og Stellantis, mens Bitcoin strever med å bryte gjennom $100 000. Markedet venter nå spent på fredagens arbeidsmarkedsrapport, som kan bli avgjørende for Federal Reserves siste rentebeslutning før nyttår.
Den brede S&P 500 steg en kvart prosent til 6 047,15 poeng på månedens første handelsdag på Wall Street. Nasdaq Composite nærmer seg på sin side det symbolske 20 000-nivået med stormskritt. Den teknologitunge indeksen avsluttet dagen på 19 403,95 poeng, en oppgang på 0,97%. Flere av de tunge navnene hadde momentum. Facebook-mor Meta steg 3,2% og Tesla steg 3,5%.
For andre gang avviste dog en dommer i Delaware Elon Musks kompensasjonsplan verdt over $100 milliarder, til tross for at aksjonærene hadde votert over og godkjent planen.
For både S&P 500 og Nasdaq begynte dermed uken og desembermåneden med nye toppnoteringer. Dow Jones Industrial Average stengte derimot ned 0,3% til 44 782,00 poeng. Dagens største vinner ble Joe Bidens sønn Hunter, som blir benådet av senior på vei ut av Det hvite hus for alle mulige lovbrudd han måtte ha begått de siste 11 årene.
Bitcoin fikk en laber start på uken. Kryptovalutaen står i skrivende stund i $96 000, da muren av salgsordrer på $100 000 så langt har vist seg seig å komme gjennom.
Hodene ruller: Både Intel og Stellantis gir toppsjefen sparken
Problemene i europeisk og amerikansk bilindustri fortsetter. Mandag var det Stellantis-sjef Carlos Tavares som fikk unngjelde. Strategiske uenigheter med styret skal ha vært medvirkende til at han mistet jobben. Inntil videre blir det dermed opp til Gianni Agnellis barnebarn John Elkann å ta over styringen av bilkonglomeratet som eier merker som Peugeot og Citroën, Fiat og Chrysler, som alle går en dyster fremtid i møte. Aksjen har nesten halvert seg på Milanobørsen i år, da strategien med å slå sammen et kobbel av synkende bilprodusenter siden selskapet ble til i 2021, har til gode å kaste av seg.
Aksjen til den tidligere høytflyvende teknologikjempen Intel har også falt 50% i år. Det måtte CEO Pat Gelsinger ta konsekvensen av mandag og annonserte sin avgang, da selskapet har blitt akterutseilt av konkurrentene i det AI-drevne halvledermarkedet.
Ikke engang de paranoide overlever i dagens teknologimarked
Hvordan tidene har forandret seg for Intel ble banket hjem i november, da selskapet mistet plassen sin i Dow Jones-indeksen til rivalen Nvidia. Siden Gelsinger fikk toppjobben i 2021, har selskapet mistet en tredel av omsetningen og over 60% av markedsverdien.
Tidligere i år sa selskapet opp rundt 15 000 ansatte, suspenderte utbyttebetalinger for fjerde kvartal og kuttet 10 milliarder dollar i kostnader for neste år.
Gelsinger er en mangeårig Intel-veteran og var en protesjé av den legendariske Intel-sjefen Andy Grove. Han var sentral i utviklingen av teknologier som USB-porter og Wi-Fi, som i dag tas for gitt. Men Gelsinger feilet å forutse hvordan investeringsboomen i artifisiell intelligens ville omdirigere etterspørselen i markedet, i favør av databrikker fra konkurrenter som Nvidia i spissen, på Intels bekostning.
Fra innovasjonsleder til akterutseilt: Intels fall under Gelsinger
Ironisk nok har Gelsinger fått dels rett i sin strategi om å satse på hjemlig produksjon, som for bare noen år siden ble sett som fordyrende, men som nå med våpenkappløpet mellom nasjonalstater i AI, har blitt et politisk imperativ.
Den som følger i Gelsingers fotspor vil utvilsomt få en bratt læringskurve i et marked som endrer seg raskere enn selv den smarteste eller mest paranoide rekker å tilpasse seg. Gelsingers forgjenger Grove, titulerte en av sine bøker med at kun de paranoide overlever i næringslivet. Gelsinger har helt sikkert lest boken, men i dagens konstant skiftendte teknologilandskap, er paranoia nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å overleve.
Kanskje er det også en advarsel her for investorer i Nvidia, som i dag flyr høyt. Men er det noen garanti for at Nvidia ikke vil bli morgendagens Intel?
Markedet forventer rekyl i sysselsettingsveksten
Fredag er det duket for arbeidsmarkedsrapporten for november. Økonomene forventer at den amerikanske økonomien la til omtrent 190 000 jobber utenfor landbruket i november, ifølge Barron’s. Det vil isåfall være en solid innhenting fra oktobers beskjedne økning på 12 000 arbeidsplasser, som ble påvirket av streiker og orkaner. Arbeidsledigheten forventes på stedet hvil på 4,1 prosent.
Så lenge det ikke kommer en voldsom overraskelse på oppsiden, vil Federal Reserve etter alt å dømme kutte renten med nok et kvart prosentpoeng når komiteen samles for sitt siste rentemøte den 17.-18. desember. Det prises nå 75 prosents sannsynlighet for at det blir rentekutt.
Fed-topp advarer om seig siste mil i inflasjonskampen
Dette til tross for at noen av sentralbankens vismenn advarer om at den siste milen, eller snarere prosentpoenget for å få inflasjonen ned til komfortsonen på to prosent, er seig.
I en tale i Washington trakk Fed-guvernør Christopher Waller en uvant parallell fra sentralbankens kamp mot inflasjonen til MMA. Han sammenlignet seg selv med en: “MMA-utøver som stadig får motstanderen, altså inflasjonen, i et strupetak, og venter på at den skal tappe ut, men der den fortsetter å skli ut av grepet mitt i siste øyeblikk.» Før han forsikret om at underkastelse er uunngåelig og at inflasjonen ikke vil komme ut av buret. Mon det. Eller kanskje blir det heller sentralbanken som må tappe ut og akseptere inflasjon på 3-4 snarere enn to prosent.
