Wagner-soldater i Belarus utgjør ikke en trussel mot Nato-land, men gir Ukraina en ny sikkerhetsutfordring, mener forskningsleder ved Stabsskolen, Tormod Heier.
Polen, Latvia og Litauen, de eneste Nato- og EU-landene som grenser til Belarus, har denne uka bedt Nato styrke sikkerheten langs alliansens østflanke som en sikkerhetsforanstaltning for en mulig Wagner-base i Belarus.
Polens president Andrzej Duda mener at Wagner-gruppens inntog i nabolandet, krever et tydelig og tøft svar fra Nato. Utspillet støttes av hans litauiske kollega Gitanas Nauseda og Latvias utenriksminister Edgars Rinkevics.
– Dersom Wagner-gruppen utplasserer sine seriemordere i Belarus, så står alle naboland overfor enda større fare for ustabilitet, advarte Duda.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg var tidligere denne uka tilbakeholden i sin kommentar til bekymringen til Polen og Baltikum. Han understreket at det for tidlig å si hva dette vil bety og at man ikke vet hvor Wagner-soldatene vil ende opp.
Forskningsleder ved Stabsskolen Tormod Heier mener at en Wagner-gruppe i Belarus uansett ikke vil utgjøre noen trussel for Nato.
– Bekymringene kommer først og fremst fra Polen og Baltikum, nabolandene til Belarus. De føler seg naturlig nok utsatt fordi de grenser til et ustabilt Russland og et Belarus som på mange måter er uløselig knyttet til Russland, sier han.
Men Heier peker på at disse landene er en del av verdens mektigste allianse.
– Noen tusen Wagner-soldater i Belarus, som at på til kanskje har gitt fra seg sine offensive militære kapasiteter som stridsvogner og artillerisystemer, vil ikke true deres sikkerhet. Utspillene fra Polen og Baltikum er nok først og fremst et forsøk på å fremme nasjonale interesser for å få USA og Nato så mye som mulig inn på deres egne territorier, mener Heier.
Iver B. Neuman, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt mener at Wagner-soldater i Belarus kan være en fordel for Russland president Vladimir Putin.
– Det kan man kalle et snedig trekk, og innebærer en viktig juridiske frihet som Putin kan bruke både hjemme som ute. Belarus er et selvstendig land, og Putin vil ikke ha direkte ansvar for dem der, selv om Belarus i realiteten er et lydrike for Russland. President Aleksandr Lukasjenko hadde ikke sittet ved makten uten Russland.
Neuman mener bekymringen til nabolandene til Belarus i all hovedsak gjelder Suwałki-korridoren, et lite landområde nordøst i Polen og sør i Litauen. Korridoren ligger der avstanden mellom den russiske eksklaven Kaliningrad og grensen til Belarus er på sitt korteste.
The Center for European Policy Analysis (CEPA)
har tidligere fremhevet at Suwalki-korridoren er Natos mest sårbare punkt langs dens østlige flanke. Dersom denne korridoren skulle bli stengt ville det være strategisk svært uheldig.
Heier er i dagens situasjon ikke bekymret for Sawalki-korridoren.
– Russland ligger nede med brukket rygg, de er ikke i stand til å starte et nytt militært eventyr mot verdens sterkeste allianse, understreker han.
Heier peker på at man foreløpig vet lite om hvor mange av Wagner-soldatene som er kommet eller vil komme til Belarus.
Mandag meldte det uavhengige russiske gravenettstedet Verstka at det er påbegynt et arbeid med en leir for Wagner-soldater i Aspiovitsjy i Belarus. Ifølge lokale kilder skal leiren være 24.000 kvadratmeter og skal kunne huse 8000 soldater.
Meldingen er ikke bekreftet fra offisielt hold, men nettstedet har også snakket med familie til Wagner-soldater som bekrefter det samme, skriver Aftenposten.
– Sett med ukrainske øyne vil Wagner-soldater i Belarus utgjøre en ny sikkerhetsrisiko, mener Heier.
– De vil kunne åpne opp et nytt frontavsnitt fra Belarus som vil kunne binde opp ukrainske styrker som ellers hadde vært nyttig å ha i offensiven i Donbas. Men hvorvidt denne styrken vil utgjøre en større sikkerhetsutfordring tror jeg er tvilsom. Den er ikke stor og har avgitt offensive kapasiteter. Derfor må den kanskje heller ses på som et pressmiddel enn som en angrepsstyrke, mener Heier.
Men en Wagner-styrke i Belarus kan tvinge ukrainske myndigheter til å bruke flere ressurser til å følge med på det nordlige frontavsnittet som har vært ansett som stabilt, legger Heier til.
Hvor mange av Wagner-soldatene som vil bli værende i Belarus er en annen sak.
Neuman tror det kan være mange som vil ønske å gjøre noe helt annet.
– Det vi vet om leiesoldater er jo at de jobber for penger. Det kan være en rekke andre leiesoldatgrupper som de kan tenkes å ville jobbe for, sier han.
(©NTB)
