Gustaf Skarsgård måtte lære seg nordsamisk da han gikk fra «Vikings»-berømmelse som Floki til å spille presten Læstadius i storserien «Koke bjørn».
Den er innspilt i Nord-Sverige og Finland, med norske Trygve Allister Diesen som regissør og Ane Dahl Torp og norsk-samiske Emil Kárlsen på rollelisten. «Koke bjørn» har premiere på Disney+ 15. oktober.
– Jeg måtte lære meg ganske mye nordsamisk til rollen, siden prosten snakker det i serien. Et utrolig språk som bærer så mye av naturen i seg; det har mye luft og speiler landskapet, sier Gustaf Skarsgård til NTB, men medgir at det var hardt arbeid.
Strømmeserien basert på Mikael Niemis suksessroman «Koke bjørn», som fikk strålende kritikker da den utkom i 2017, og av sitt norske forlag beskrevet som «en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest».
Handlingen er lagt til Kengis i Tornedalen anno 1852. Når en ung jente i bygda forsvinner og senere blir funnet drept, tror alle det er av bjørn. Men Læstadius og hans samiske fostersønn Jussi, spilt av norske Emil Kárlsen, begynner sin egen etterforskning.
«Prosten trekkes inn i en farlig kamp, der forbudt kjærlighet, maktkamp og brutale handlinger driver bygda mot et voldelig oppgjør – der ingen går trygg. Hva er innbyggerne villige til å gjøre for å beskytte seg selv, og hvor går grensen mellom rettferdighet og hevn?» oppsummerer Disney.
Skarsgård (44) spiller ikke bare hovedrollen, han er også med på produsentsiden og svært fascinert av det Niemi manet fram mellom permene – nå flyttet foran TV-kameraene.
– Det er en så rik verden. Det var det jeg først falt for både da jeg leste boken og manuset. Det er en tid og et sted som er så nær meg både i tid og geografi, men som jeg vet så lite om, medgir Skarsgård.
For Niemi skildret både religion og vekkelse, vitenskap satt mot overtro, undertrykkelsen av samer og kvener, maktmisbruk og mannsdominans.
– Det er så rikt materiale å ta fra i boken. Folk er tettere på naturen, men det er også mye overtro, sier Skarsgård.
Han synes sin prestekarakter er spennende og kaller ham en paradoksal mann, der alt var godt eller ondt, svart eller hvitt.
– Det interessante er at han kanskje er litt blind for sin egen besettelse med ting – mens han dømmer andres. På den ene siden er han en representant for den svenske kirken, som skal misjonere. Samtidig er han også nær den samiske kulturen og har en sterk forankring i naturen i nord. Han går mellom verdener.
– Hvor mye sannhet er det i seriens Læstadius?
– Jeg skal si det slik: Det er jo ikke noe forsøk på å lage et sannferdig portrett av Læstadius. Vi nevner aldri engang navnet hans, slik boken gjør, men kaller det en karakter inspirert av ham. Vi bruker den historiske konteksten som vårt utgangspunkt, men det er ikke på noen måte et forsøk på å fremstille det slik det var.
Også naturen spiller en viktig rolle i «Koke bjørn»-serien, som er på seks episoder, forteller den svenske stjernen:
– Det er et så majestetisk landskap. Men det var også litt truende på et vis – så stort, og at det kunne være bjørn der, slik man i serien frykter. Det finnes en «frontier-følelse» i karakteren og i fremstillingen, der man leker litt med det visuelle – inspirert av westernfilmer.
– Det finnes jo litt en sånn frontier-følelse i karakteren og i framstillingen. At man befinner seg ved en grense. Man leker jo litt med det visuelle, hentet fra westernfilmene.
At handlingen tar utgangspunkt i historiske hendelser synes han har en egenverdi.
– Det kan gjøre at seerne blir nysgjerrige etterpå og vil lese mer, slik jeg opplevde da jeg gjorde «Vikings» i mange år. Det var heller ikke noe forsøk på å skildre det slik det var – men det førte til at folk ble veldig nysgjerrige på vikingtiden.
Gustaf Skarsgård ler godt, og sier det er gøy å være skuespiller og spille i historiske dramaer:
– Jeg har selv har samme nysgjerrigheten og får sette meg inn i en tid og en verden og et univers. Jeg elsker det.
– Og i tillegg blir du både betalt og berømt?
– Ja, virkelig. Berømt ser jeg som en bakside, men betalt er bra!
* Lars Levi Læstadius, svensk-samisk prest, vekkelsespredikant og botaniker (1800-1861).
* Etterlot seg et stort forfatterskap på språk som svensk, finsk, samisk og latin, i ulike sjangre, både teologi og prekener og botanikk.
* Startet på 1840-tallet den lutherske, pietistiske vekkelsen kalt læstadianismen, som bredte seg også til Finland og Nord-Norge og fikk stor oppslutning blant samene.
* Læstadius gikk hardt ut mot alkohol og drukkenskap, og ble i sin samtid kritisert for gjennom sin forkynnelse å ha bidratt til Kautokeino-opprøret i 1852.
* Læstadianismen er en del av Den norske kirke, og antallet læstadianere i Norge anslås til rundt 50.000.
(©NTB)
