Pengesummen som brukes til julehandel øker hvert år. Men allikevel bruker hver av oss mindre enn for fem år siden – når kroneverdien justeres.
Julehandelen skjøt til værs i 2020, da også bransjeorganisasjonene ble tatt på senga: Nordmenn handlet for fire milliarder kroner mer enn Virke hadde spådd, og handelen økte med hele 15 prosent sammenlignet med året før. Siden har veksten i kroner og øre vært ganske lav, før den tok seg opp igjen i fjor.
Totalt spås det i år at vi skal bruke 150 milliarder kroner i november og desember, ifølge Virke, mot fasiten på 124 milliarder i 2020.
Veksten drives i år av at volumet øker, altså at vi kjøper flere ting. Det er ulikt fra de siste årene.
Men målt i kroneverdi ut ifra Statistisk sentralbyrås priskalkulator
bruker hver av oss faktisk mindre på julehandel enn vi gjorde i 2020.
* I 2020 ble det spådd at vi skulle bruke 22.400 kroner hver i november og desember – og vi brukte betydelig mer.
* 22.400 kroner à desember 2020 er verdt 27.518,87 kroner i dagens beløp.
* I år spår Virke at i skal bruke 26.700 kroner i november og desember.
Veksten i julehandelen i særlig 2021 og 2022 holdt ikke tritt med prisstigningen.
NHOs prognose viser mye av det samme: I 2020 brukte hver nordmann 23.183 kroner på julehandelen, noe som tilsvarer 28.480 kroner i dagens beløp – mens de i år spår en pengebruk på 26.791 kroner per person.
Forklaringen ligger, slik NHO selv skrev i sin prognose, i dyrtiden. Veksten i julehandelen holdt ikke tritt med prisveksten, særlig ikke i 2021 og 2022. I 2021 økte handelen i november og desember med 1,6 prosent, men prisene steg med 3,5 prosent. I 2022 var handelsveksten 1 prosent, og prisstigningen hele 5,8 prosent.
Først i 2024 var veksten i handelen høyere enn prisveksten. Da økte handelen med hele 5,8 prosent ifølge Virkes tall, mens prisene økte med kun 3,1 prosent.
– Målt i faste priser var julehandelen større i pandemiårene 2020 og 2021, mens 2025 ligger an til å ha det høyeste julehandelvolumet i et normalår noensinne. Målt i kroner vil 2025 overgå også 2020. Og det er tross alt nominelle kroner vi handler med, skriver sjefanalytiker Runar Wiksnes i Virke i en epost til NTB.
Han legger til at julehandelen har forandret seg mye de siste årene: Fram til 2019 var desemberhandelen hovedfokus for Virkes prognoser, men salg som Black Friday og senere Black Week gjorde at stadig mer av julehandelen flyttet til november. I tillegg poengterer han at Virkes prognoser har undervurdert veksten i julehandelen hvert år siden 2020.
– Forløpet til varehandelen har fra 2020 vært preget av koronapandemien med ettervirkninger. Fra mars/april 2020 førte smittevernbegrensninger til en kraftig dreining i forbruksmønster, sier han.
Deretter førte prisvekst og renteøkninger til at husholdningenes kjøpekraft falt, men målt i løpende priser har likevel omsetningen økt hvert år.
(©NTB)
