Næringsministeren er spent på hvor mye dagligvareprisene øker 1. februar. Han advarer om nye tiltak hvis bransjen ikke tar samfunnsansvar.
– Hvis vi ser at prisene øker mer enn forventet, uten at det er gode grunner til det. Eller hvis vi har den aller minste mistanke om at noen forsøker å sko seg på dette. Da blir den lista der lenger. Det er riset bak speilet, sier næringsminister Jan Christian Vestre til NTB.
Han har laget en liste med ti punkter over grep regjeringen og Stortinget har gjort for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
– I sum er dette kraftfullt. Men jeg utelukker ikke at det kommer flere tiltak, sier Vestre.
1. februar økes prisene ytterligere i norske butikker, og flere aktører har varslet et prishopp på rundt ti prosent. Dette kommer på toppen av en allerede ekstraordinær prisvekst.
– Jeg er bekymret. For det er mange i vårt land nå som sliter med å få endene til å møtes. Det er folk som går til sengs og er bekymret for om de har råd til pålegg på maten til ungene. Sånn skal vi ikke ha det i Norge, slår Vestre fast.
Han understreker at regjeringen jobber intenst med å få kontroll på inflasjonen, på et overordnet nivå. Men at de til syvende og sist ikke kan vedta den bort.
Parallelt håper han å få gjort noe med konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen – noe som kan gi lavere priser på sikt.
– Men det vil ta noe tid. Forbrukerne kommer ikke til å merke noe nå, denne uka. Kanskje er aktørene litt ekstra forsiktige når de setter opp prisene, fordi de vet at vi følger veldig, veldig nøye med på hva de gjør. Men over tid håper jeg og tror at disse tiltakene vil bidra til bedre konkurranse, sier Vestre.
Noe er «galt i markedet», ifølge næringsministeren.
– Ulike regjeringer har forsøkt å gjøre noe med det, med varierende hell. Dette er ingen god situasjon. Derfor er jeg glad for at vi samarbeider med Stortinget, og på tvers av politisk farge. Og at vi nå gjør en historisk satsing for dette.
Han merker selv prisøkningen når han er ute og handler.
– En pose med mat, med ost, melk, brød og salami – helt vanlige forbruksartikler – er blitt mye dyrere. Det kommer opp i 400–500 kroner omtrent før du har begynt å skanne artiklene. Jeg har statsrådslønn, så jeg skal ikke klage. Men det er mange folk i vårt land som sliter med å få endene til å møtes, og derfor må vi gjøre noe med dette.
For to uker siden innkalte næringsministeren flere aktører fra bransjen for å diskutere situasjonen. Med på møtene var også mat- og landbruksminister Sandra Borch (Sp).
I etterkant varslet regjeringen at de skal gjennomføre en marginstudie for å finne ut hvordan prisdannelsen skjer.
– Vi fikk ikke fullgode svar. Leverandørene peker på kjedene, og kjedene peker på leverandørene. Dette er ikke noe «blame game», men det var ganske mange ubesvarte spørsmål etter de møtene.
Vestre er også bekymret for at enkelte aktører er blitt svært mektige.
– De eier ikke lenger bare butikkene, men de eier også lastebilene, de eier grossistleddet. Vi ser at de også kjøper opp produsentene. Når du etter hvert blir så mektig at du sitter på alle stolene rundt bordet, så er ikke det nødvendigvis bra for konkurransen, sier han.
Blant tiltakene som regjeringen nå jobber med, er å senke terskelen for når en aktør blir «markedsdominerende» slik at det kan følges opp.
Her er de andre ni tiltakene som allerede er på listen til Vestre:
* Finne ut hvor pengene blir av (marginstudie)
* Undersøke prissignalisering
* Undersøke ordningene med forhandlinger om matvarepriser to ganger i året (1. februar og 1. juli)
* Forbud mot prisdiskriminering
* Omfang og virkninger av egne merkevarer
* Omfang og virkninger av samme aktør rundt samme bord
* Forbud mot å hindre konkurrenter i å bruke butikklokaler.
* Gi Konkurransetilsynet større muskler.
* Mer penger til Dagligvaretilsynet
(©NTB)
