Hvert tolvte år samler millioner av hinduer seg til festivalen Kumbh Mela i indiske Prayagraj. Det betyr svimlende pengesummer i kassen for lokalt næringsliv.
Prayagraj, tidligere kjent som Allahabad, har riktignok 1,5 millioner innbyggere – men i India ligger byen helt nede på 36. plass i folketall. I øyeblikket er imidlertid byen den klart største i verden. Maha kumbh mela-festivalen, oversatt «den store urnefestivalen», samler opp mot en halv milliard hinduer – altså 500 millioner – for å markere at Jupiter har gått i bane rundt sola.
Det tilsvarer flere mennesker enn det bor i de 27 EU-landene til sammen. Andre gigantarrangement som hajj i Saudi-Arabia (anslagsvis to millioner deltakere) og karnevalet i Rio (anslagsvis sju millioner) framstår nærmest som øde i forhold.
– Størrelsen på arrangementet er nesten umulig å ta innover seg, sier Sanjeev Singh, som er talsperson for delstatsmyndighetene.
I Prayagraj møter hinduenes hellige elver Ganges og Jamuna den mytiske og usynlige elven Saraswati. Et rituelt bad på dette stedet er høydepunktet for mange av dem som kommer til festivalen. For troende hinduer vil badet rense dem for synd, og det kan fri dem fra syklusen med gjenfødelse og død. Og det er altså kun hvert tolvte år at Jupiter og sola er på riktig linje.
– Forretningene går i høygir for alle i hele byen. Det er livsforandrende, sier taxisjåføren Manoj Kumar.
Selv drar han inn 22.000 rupier – drøyt 2800 kroner – hver dag, nærmere åtte ganger så mye som vanlig. Under festivalen jobber han 18 til 20 timer daglig. For delstaten Uttar Pradesh som helhet ligger det an til inntekter på 2,1-2,6 billioner rupier – altså mellom 270 og 330 milliarder kroner.
Det tilsvarer om lag brutto nasjonalprodukt for hele Island eller Georgia – og det hele skjer altså i løpet av seks uker.
– Vi ser vekst på alle kanter, infrastruktur, hotell, mat og alle andre sektorer, sier Devendra Pratap Singh, som er sjef for handelskammeret i Uttar Pradesh og Uttarakhand.
Næringslivsavisa The Economic Times lagde en reportasje i januar med tittelen «Hvordan guder driver den indiske forbruksøkonomien», der de bemerker at Kumbh bare er «den synligste delen av en stor driver av Indias økonomi: festivalsyklusen». Mange kjente merkevarer og selskaper har benyttet anledningen til å sette opp butikker og reklamere stort i byen.
Langs elvebredden der pilegrimene kommer for å bade, har det etablert seg en hær av selgere som tilbyr alt fra mat og klær til blomster, suvenirer og bønnegjenstander.
Man forventer også massive offentlige inntekter på moms og andre avgifter. Med i det økonomiske bildet er også enorm infrastrukturutbygging fra delstatsmyndighetene og føderale myndigheter. Begge deler styres av hindunasjonalistpartiet BJP.
– Vi har nye veier, broer, ekstra fly og tog, nye hoteller og restauranter – og etterspørsel etter arbeidskraft som vi ikke har sjans til å møte, sier taxisjåføren Kumar.
Prisene på eiendom og hotellrom har skutt i været. De dyreste hotellrommene går for over 13.000 kroner natta – tilsvarende brutto nasjonalprodukt per innbygger i Uttar Pradesh.
Det er heller ikke bare i Prayagraj at man merker oppsvinget. Andre hellige byer for hinduene i området, som Varanasi og Ayodhya opplever også at det er langt flere pilegrimer enn vanlig.
– Til og med små landsbyer 80 kilometer utenfor Prayagraj er fullstappet. Folk overnatter der og pendler inn til Kumbh derifra, sier reisebyråsjefen Shahid Beg Romi.
Festivalen tar slutt 26. februar, etter over seks uker. Det har ikke bare vært glede og klingende mynt over feiringen – på selve festivalområdet omkom flere titalls personer da de ble klemt i hjel, mens ytterligere 15 døde i trengselen på en togstasjon i New Delhi der de forsøkte å ta seg til festivalen.
(©NTB)
