Det er frykt for at president Donald Trump om kort tid kunngjør at det meste av importen til USA ilegges 20 prosents toll. Det kan få store konsekvenser.
Vareprodusenter og politikere over hele verden venter i spenning på hva Trump kommer til å varsle i forbindelse med det han har utropt som «frigjøringsdagen» 2. april.
Tidligere har han sagt at dette er fristen for innføring av toll på varer fra alle land som har tollbelagt amerikansk import.
Washington Post
skriver tirsdag at det nå ligger et forslag på bordet i Det hvite hus som går ut på at det innføres rundt 20 prosent toll på nesten all import til USA. Opplysningene kommer fra tre ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.
Ifølge avisen presser Trump på for å få vedtatt den mest «aggressive omleggingen» av verdens økonomiske system på flere tiår. Hvis planen gjennomføres, kommer den trolig til å sende sjokkbølger gjennom aksjemarkedet og verdensøkonomien.
Sjeføkonom i kredittvurderingsselskapet Moody’s Mark Zandi sier til avisen at hvis tollsatsene blir permanente og gjennomføres i inneværende kvartal, så vil økonomien nesten umiddelbart gå inn i en resesjon som vil vare i over ett år. Samtidig er det risiko for at arbeidsledigheten stiger til over 7 prosent, mener han.
Rådgivere i Det hvite hus understreker imidlertid at det ikke er tatt noen endelig beslutning og at flere alternativer er til vurdering.
Trump har tidligere sagt at tollsatsene vil være «gjensidige» – det vil si at de skal speile tollsatsene som hvert enkelt land har på import av amerikanske varer. Men han har også antydet at tollen ikke kommer til å omfatte alle land. Svaret kommer etter alt å dømme onsdag.
Det hvite hus har varslet at Trump vil tale i Rosehagen utenfor presidentboligen klokka 16 Washington-tid onsdag.
Flere av USAs største handelspartnere, som India og EU, har forsøkt å forhandle med USA før tollsatsene trer i kraft.
Tirsdag sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at EU fortsatt er åpne for forhandlinger, samtidig som unionen også er klar til å iverksette mottiltak.
– Vi kommer til å vurdere amerikanernes kunngjøring nøye for å gi et finjustert svar, sa hun.
Det er flere uker siden Trump satt en sirkel i kalenderen rundt 2. april.
Etter dette har han varslet 25 prosents toll på import av biler og bildeler fra alle land, som skal tre i kraft torsdag. Han har også innført 25 prosents toll på stål og aluminium fra alle land, samt 20 prosents toll på et bredt spekter av kinesiske varer.
Ifølge Washington Posts kilder vurderer Trump-administrasjonen å bruke de massive tollinntektene som forventes å havne i USAs statskasse, til skatterefusjoner.
Avisa har forsøkt å få Det hvite hus til å kommentere opplysningene, men har ikke lyktes.
Trumps drastiske omlegging av handelspolitikken kommer etter at verden i flere tiår har jobbet med å bygge ned handelsbarrierer. Dette har imidlertid skjedd på en måte som Trump hevder har skadet amerikansk økonomi. Handelsunderskuddet har økt, og arbeidsplasser flyttet ut av landet. Nå vil han ha arbeidsplassene og amerikansk industri tilbake.
Allerede i sin forrige presidentperiode begynte Trump å bygge tollmurer mot Kina. Joe Biden fortsatte med den samme politikken og innførte også omfattende subsidier for USAs grønne industri.
Samtidig er det tegn til at veksten i den amerikanske økonomien er i ferd med å dabbe av etter å ha gjort det relativt godt de to siste årene. Årsaken ser ut til å være usikkerheten som Trump har skapt med sine mange økonomiske utspill, spesielt når det gjelder handelspolitikken.
Flere undersøkelser viser at husholdninger og bedrifter har begynt å få lavere tillit til den økonomiske utviklingen fordi de frykter at økt toll vil føre til kraftigere inflasjon.
I over en måned har bekymrede investorer solgt unna aksjer, noe som har ført til at verdier for 5000 milliarder dollar har forsvunnet fra de amerikanske børsene siden midten av februar.
Og det er ikke bare i USA at investorene er bekymret. Flere næringslivsundersøkelser viste tirsdag at aktiviteten ved fabrikker over hele Asia synker, samtidig som handelskrigen trappes opp og den globale etterspørselen går ned.
Også Europa er preget av en viss pessimisme. Data viser at industriproduksjonen gikk opp i mars, men det er usikkert om den vil vare. Muligens skyldes den først og fremst at kjøpere har framskyndet bestillinger for å komme Trumps tollmur i forkjøpet.
(©NTB)
