Mens kriger, konflikter og økonomisk uro tar mye av verdens oppmerksomhet, blir tilpasning til klimaendringene et viktig tema på klimatoppmøtet i Brasil.
Stats- og regjeringssjefer samles torsdag i byen Belém, ved utløpet av Amazonaselva.   Blant dem
 er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Storbritannias statsminister Keir Starmer.
Her skal de ha «vorspiel» før selve klimaforhandlingene begynner i starten av neste uke. Forhandlere fra hele verden skal prøve å ta noen skritt videre på veien mot løsninger på klimaproblemet.
– Alle er klar over at klimakrisen ikke står øverst på agendaen til verdens ledere nå. Den konkurrerer med andre saker, som konflikter og handelskriger, sier seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i miljøorganisasjonen WWF, som selv skal være til stede i Belém.
Buan viser også til USAs nye linje i Donald Trumps andre presidentperiode.
– USA har ikke bare trukket seg fra Parisavtalen, de kjemper også aktivt imot internasjonale klimatiltak, og de har avviklet klimatiltak i USA, sier hun til NTB.
– Vi vet ikke om amerikanerne dukker opp i Belém og hva de i så fall vil gjøre, legger hun til.
Også forrige gang Trump var president, trakk han USA fra Parisavtalen, som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å bremse den globale oppvarmingen.
Denne gangen går han tilsynelatende   hardere til verks.
 I FNs hovedforsamling i september   hevdet
 han at land som ikke vender ryggen til «grønn svindel», vil mislykkes.
Men Buan mener også det er tegn som tyder på at klimamøtet Cop 30 vil lede til resultater.
– Brasil er ikke hvilket som helst land. Det er kanskje landet i verden som er best plassert til å hale dette i land på en god måte i et vanskelig år.
Buan sier Brasil har mange erfarne diplomater – og mange venner.
Blant sakene på dagsordenen tror hun en av de viktigste blir oppnåelse av mål om støtte til fattige land som må tilpasse seg klimaendringene.
Løftene om utslippskutt som verdens land så langt har kommet med, er høyst sannsynlig   ikke nok
 til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Og da kan tilpasning bli desto viktigere.
Belém-møtet holdes ti år etter at Parisavtalen ble vedtatt. 33 år er gått siden miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992, som la mye av grunnlaget for kampen mot klimaendringene.
Regjeringen til Brasils president Lula da Silva har lagt Cop 30 til utkanten av verdens største regnskog. Forsøk på å verne Amazonas-skogen er i en årrekke blitt støttet av Norge, og de siste årene har avskogingen gått ned.
I forkant av møtet har det vært stor mangel på hotellrom i Belém, og høye priser har   skapt problemer 
for delegater fra fattige land.
For å bøte på situasjonen tilbys alternativ overnatting i private hjem, på skoler og på cruiseskip som er ankret opp noen mil fra konferansen.
Så langt har færre enn 60 stats- og regjeringssjefer sagt at de vil delta på toppmøtet i forkant av forhandlingene, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Tallet er det laveste siden klimatoppmøtet i Madrid i 2019.
Også det samlede antallet deltakere ser ut til å bli lavere enn det har vært i senere år.
Ved siden av selve forhandlingene vil det på møtet trolig bli mye oppmerksomhet rundt målene om utslippsbegrensninger som landene melder inn til FN.
De aller fleste landene nådde ikke fristen om å innlevere nye nasjonale mål innen februar i år.
Kina, som har verdens desidert største utslipp,   kunngjorde
 i september for første gang et mål om kutt i sine klimautslipp.
EU har ennå ikke kommet med sitt nye mål, men ventes å gjøre det seneste i løpet av møtet i Belém.
(©NTB)