Regjeringen må tallfeste et mål for norsk hydrogensatsing, krever Venstre. Ikke aktuelt, svarer olje- og energiministeren.
– Jeg kommer ikke til å sette et slikt mål akkurat nå, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB.
En rekke land, deriblant Sverige og Danmark, har satt klare mål for sin hydrogensatsing i tida framover. Danmarks ambisjon er å produsere 4–6 gigawatt grønt hydrogen fram mot 2030, noe som kan gi kutt i CO2-utslippene på mellom 2,5 og 4 millioner tonn.
Men produksjon av grønt hydrogen, som har null utslipp i begge ender, er svært kraftkrevende.
– Vi har vært inne i en kraftkrise og er fremdeles i en anstrengt situasjon. Vi trenger å bygge ut mer nett og mer fornybar energiproduksjon, påpeker Aasland.
Der er en tafatt strategi, mener energi- og miljøpolitisk talsperson i Venstre Ola Elvestuen.
– Som resten av Europa må det settes et mål for produsert hydrogen innen 2030 med en plan for hvordan målet skal nås og tilhørende virkemidler for å dra satsingen i gang. Venstre har foreslått dette flere ganger, sier han.
– Alle vet at hydrogen krever sterk politisk vilje med store ressurser over tid. Nå er det avgjørende å få opp tempoet for både bruk og produksjon av hydrogen i Norge, sier Elvestuen, som mener regjeringen viser manglende vilje.
– Jeg vil ha kontroll på kraftproduksjonen og kraftforsyningen først, så kan vi diskutere målsettinger, repliserer Aasland – som ikke vil love noe han ikke vet om han kan holde.
– Vi må kunne gjennomføre det vi sier. Er det noe jeg vil bli husket for, så er det at jeg gjennomførte det jeg sa, sier han.
Onsdag ble det også kjent at 2 milliarder kroner som skulle gis som Enova-støtte til en rekke hydrogenprosjekter innen skipsfarten, er blitt stående ubrukt. Trass i at staten dekker halvparten av kostnadene ved å få skip over fra fossilt drivstoff til hydrogen, blir regningen for høy for rederiene.
– Det er opplagt at staten må ta en større del av regningen for å komme i gang med bruk av hydrogen i Norge, mener Elvestuen.
Blant tiltakene næringen ønsker seg, er såkalte differansekontrakter, der staten subsidierer prisforskjellen mellom hydrogen og fossilt drivstoff. For foreløpig er hydrogen langt dyrere enn bensin og diesel.
I budsjettforhandlingene med regjeringen fikk SV gjennomslag at dette skulle være på plass i 2023.
– Hydrogen og ammoniakk er nødvendig for å kutte utslippene, og bygge ny norsk eksportindustri. Uten differansekontrakter kommer vi aldri i gang. Nå må regjeringen komme ut av startblokka og levere, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.
(©NTB)
