Vi må tilbake til 2001 for å finne sist skattetrykket økte like mye som nå. Men vanlige folk får mindre skatt og de rike må ta regninga, sier finansministeren.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fikk fredag hard kritikk av Fremskrittspartiet da det kom fram at skatte- og avgiftsøkningen totalt sett nå er høyere enn de har vært siden Jens Stoltenberg ledet sin første regjering.
Men Vedum slår tilbake og sier folk flest får mindre skattetrykk.
– Vi mener de med sterkest rygg skal ta det største lasset. Derfor mener vi det er riktig det vi nå gjør, sier Vedum til NTB.
Han viser til skatteskjerpelsene for havbruksnæringen og energiselskapene. De har vært omstridt. Særlig lakseskatten har regjeringen fått hard kritikk for.
– Det er fantastisk at vi har en havbruksnæring som kan gå med store overskudd, men de må bidra mer til fellesskapet. Det er den retningen vi ønsker å ha i skattepolitikken, sier Vedum.
Finansministeren understreker at tre av fire får lavere eller uendret skatt fra 1. januar. For dem som tjener under 1 million kroner, blir inntektsskatten redusert med om lag 4,5 milliarder neste år. De med høyere inntekt enn det, får skatteskjerpelser på 3,6 milliarder.
En familie med en samlet inntekt på 1 million kroner og to barn kan få en samlet skattelettelse på om lag 8.400 kroner sammenlignet med 2021
Vedum sier det har vært en tøff budsjetthøst med et krevende bakteppe. Krig i Europa, pandemi og galopperende prisvekst har ført til det.
– Men inntektsskatten skal gå ned. Det er viktig for regjeringen. Selv i et år der det var vanskelig å få budsjettet til å gå opp var det veldig viktig for oss at de med normal inntekt skulle få lavere skatt eller beholde samme skattetrykk, sier Vedum.
– Men vil ikke også skatt på næringer ramme vanlige folk?
– Hovedbiten er ekstra beskatning på energi og havbruk. Det tror jeg folk synes er rimelig. Konsekvensene av krigen gjør at kostnadene i statsbudsjettet har økt veldig. Vi mener det er feil at folk flest skal ta de ekstraregningene, sier Vedum.
En av ekstraregningene er strømstøtteordningen. Vedum sier at den og andre lignende tiltak utgjør i underkant av 50 milliarder.
– Jeg mener det er rett og rimelig at kraftselskapene bidrar mer. Vi har hatt lang tradisjon for at de som tjener veldig mye på naturressurser, må bidra, sier han.
Vedum sier at regjeringen også har prioritert en rekke andre grep for å gjøre kostnadene lavere for folk flest. Likevel faller både Ap og Sp kraftig på målingene.
– Det viktigste er hva man gjør. Over tid tror jeg realitetene går opp for folk. Det er mange som har følt en uro for økonomien sin, sier Vedum.
Han påpeker at dette er det første budsjettet Ap-Sp-regjeringen har fått levere helt selv. Og varsler mer av det samme i årene som kommer.
– Vi har prioritert veldig tydelig. Selv med de store ekstrakostnadene, skal vi klare å gi folk med normale inntekter lavere skatt, sier Vedum.
– Hva vil du si til folk hjemme som blir bekymret for at økt skatte- og avgiftstrykk skal ramme lommeboka deres?
– Den store skatteøkningen kommer på kraftselskapene. De har tjent enormt mye. Folk vil merke at inntektsskatten ikke får et høyere trykk. Folk vil merke at pendlerfradraget og mange fradrag som handler om å hjelpe arbeidsfolk, er blitt bedre, sier Vedum.
Han sier at det viktigste regjeringen kan gjøre for lommeboka til folk flest, er å bekjempe prisveksten. Derfor kan han ikke forsyne seg grovt av oljefondet.
– Det handler om at det som skaper mest problemer for folk er prisveksten. Det er derfor vi kutter oljepengebruken. Det hadde vært lettere å bare bruke. Men det er ikke riktig, sier Vedum.
(©NTB)
