Ved de siste stortingsvalgene har valgdeltakelsen vært langt høyere blant eliten enn blant arbeidere. Det kan skape uheldige konsekvenser, mener en professor.
– I middelklassen og oppover stemmer folk klart mer enn gjennomsnittet, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo Magne Flemmen til Klassekampen.
Sammen med Jørn Ljunggren ga han i fjor ut boken «Klasse: en innføring». Tallene her viser at graden av valgdeltakelse er preget av klasseforskjeller:
Blant ufaglærte arbeidere var valgdeltakelsen 71 prosent, mens tallet blant fagutdannede arbeidere var på 74 prosent. Valgdeltakelsen var derimot langt høyere hos den økonomiske eliten. Blant de med den øverste tidelen i inntekt var andelen 90 prosent. Blant toppledere i akademia og kulturlivet var valgdeltakelsen 94 prosent.
Tallene for de best betalte er fra stortingsvalget i 2017, og tar dermed med alle som stemte det året. Tallene på arbeidere er fra 2021.
Flemmen mener gapet i valgdeltakelse kan være uheldig.
– Hvis man ser demokratiet som en dragkamp mellom ulike interesser betyr gapet i valgdeltakelse at de med mye økonomisk og kulturell kapital i større grad vinner fram med sine interesser, sier professoren.
Ved forrige stortingsvalg i 2021 var valgdeltakelsen 77,2 prosent.
(©NTB)
