Kjært barn har mange navn sies det, så også om vårt norske lagerøl, den lyse lettdrikkelige pilsneren. Hva er vel mer norsk enn å ta seg en utepils, en øl i solveggen etter skituren?
Og nå er det påske.
På åttitallet holdt det å si «pils» når du bestilte en øl ute, eller enda enklere; «tar en øl jeg», eller; ”halvliter takk!”. Noen klarte seg sågar med å vise en finger til servitøren, så kom halvliteren på disken. Om man valgte riktig finger da…
Før reklameforbudet på syttitallet ble vi eksponert for svette mannfolk med duggfrisk pils i glass eller på flaske, mor ønsket far velkommen hjem etter en lang arbeidsdag med en glass lys pils, og ungdommen nøt pils til fjells og til sjøs. Pils ble politikk, og vi fikk foreningen Pilsens venner, da forslaget om å vanne ut pilsen dukket opp i Stortinget.
Den gang var vi lojale til våre lokale bryggerier og deres pils, Hansa i Bergen, Mack i Tromsø og Dahls i Trondheim. I dag er nok valget mer nyansert, vi er mindre lojale, mer bevisst på smak og ikke minst påvirket av det store utvalget av øl som flommer over i butikk, pol og uteliv.
Nye generasjoner velger bort norsk pils til fordel for kule designflasker med ymse lyse og lette lagerøl som lesker ganen uten å provosere. Andre sverger til tidsriktige Pale Ale og IPA, og tilkjennegir ikke samme lojalitet til merkevare og bryggeri, men ølstil og trend i markedet.
Ung og gammel kan saktens være uenige om hva som er godt øl, men tallenes tale er klar, vi drikker fortsatt hektolitervis med vanlig lys norsk lagerøl og pilsnerøl. Et øl som i sin tid var inspirert av tsjekkisk og tysk ølkultur og håndverk, og som i forrige århundre fornorsket seg og etter hvert ble til den norske varianten av den historiske stilen. Tilgjengelig nesten overalt, på paller i butikk og på tank i utelivet; «en husets pils takk!»
Visste du at:
Den klassiske pilsneren har sin opprinnelse i byen Plzen i Tsjekkia, ofte omtalt som ølets hovedstad. Introduksjonen er faktisk nøyaktig datert til den 11 november i 1842, da tre lokale kroer i byen serverte den første ur-pilsen, Urquell.
Fakta
– Tsjekkisk pilsner er korngul og klar i utseende, duft av høy og vått korn, med undertoner av aromahumle. Balansert sødme av lys malt i anslaget, gode humlebitterhet og en tørr avslutning som sitter lenge. Noe diastyl kan forekomme i aroma og smak.
– Tysk pilsner er lys til gylden gul i fargen, med godt og tett skum. Pilsen er lettdrikkelig og myk, ofte godt humlet, med en bitter og tørr smak. Middels fylde og dempet maltsødme.
– Norsk og nordisk pilsner er lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale. Fargen er lys gul og med lite til moderat skum. Liten til middels fylde, ofte mer maltsødme enn humletørrhet.
– Internasjonalt lagerøl er lys korngul til gylden gul i fargen, med lite skum. De er lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris, dessuten mindre humletørrhet.
Alkoholstyrke: 4,5 – 5,5 % vol.
IBU: 18 – 45
SRM: 3 – 7
Malt:
Pilsnermalt er dominerende, men også noe lett røstet malt som Vienna og Munich kan forekomme.
Humle:
Saaz humle fra Bøhmen i Tsjekkia er det originale alternativet, etter oppskriften fra bryggeriet i byen Plzen. I tysk pilsner brukes hovedsakelig humlesortene Tettnanger og Hallertaü.
- Pils egner seg som leskedrikk, men også som ledsager til magre påskeretter, som kylling, spekeskinke, fenalår og magre lammeretter.
- Pils i solveggen nytes fra flaske eller boks. Foran peisen nytes den skjenket i høye smale glass ved 5-7 grader.
- Pils er ferskvare. Sjekk utløpsdato, og velg det ferskeste ølet.
- Lagre ølet mørkt og svalt, og kjøl det ned i kjøleskap 3-4 timer før servering.
Visste du at:
I det herrens år 1934 ble det i Norge for første gang lansert et sesongøl i regi av de kommersielle industrielle bryggeriene, etter et initiativ fra Bryggeriforeningen.
Ølet var et såkalt Mars øl, et lyst undergjæret sterkøl som skulle ønske våren velkommen. Etter et par sesonger ble ølet omdøpt til Påskebrygg, noe som skapte protester fra kristenfolket, og navnet måtte trekkes tilbake. I 1938 ble påskebrygget lansert som Vårøl, og i 1939 kom det siste vårølet ut i markedet, siden det ikke var aktuelt under den tyske okkupasjonen.
Riktig god påske!
