Ukrainas militære utfordringer øker etter 30 måneder med krig, samtidig som skiftende politiske vinder i USA utløser uro om fortsatte våpenleveranser og framtidig støtte.
En seks måneders forsinkelse i amerikanske militærbidrag, da Kongressen tidligere i år ikke klarte å samle seg om en betydelig hjelpepakke, åpnet et vindu for en fornyet russisk offensiv øst i landet.
Nå kjemper ukrainske styrker iherdig for å drive tilbake det som kan synes som en sakte, men ubønnhørlig russisk erobring av ukrainsk område, kilometer for kilometer.
– De neste to-tre månedene vil bli de vanskeligste for Ukraina i år, sa Michael Kofman ved Carnegie Endowment i en podkast nylig.
Og i bakgrunnen tiltar en ny uro i styrke: Hvor lenge vil vestens politiske og militære støtte fortsette, leveranser som er av kritisk betydning for en ukrainske forsvarsevnen? Og hva betyr et presidentskifte i USA?
Mandag valgte tidligere president Donald Trump senator J.D. Vance fra Ohio til sin visepresidentkandidat, en mann som tidligere i valgkampen har uttalt seg sterkt kritisk til fortsatt amerikansk bistand. I februar 2023 sa han i en podkast at han egentlig ikke bryr seg om hvilken vei det går i Ukraina.
Vance vil at USA skal konsentrere seg om sine egne problemer, ikke en krig flere tusen kilometer unna på et annet kontinent. Han har riktignok sagt at det var feil av president Vladimir Putin å invadere Ukraina, men han var en av dem som kjempet mest iherdig mot den store hjelpepakken på 61 milliarder dollar som i ukevis ble blokkert i Kongressen.
Forsinkelsen medførte at Ukraina måtte gripe langt inn i lagrene av ammunisjon, og at landområder ved østfronten gikk tapt til russene. Effekten av uthalingstaktikken i Kongressen sliter det ukrainske forsvaret med i dag.
– Valget av Vance er et tydelig signal til oss, sier den ukrainske folkevalgte Inna Sovsun fra det liberale partiet Holos til Financial Times.
President Volodymyr Zelenskyj sa mandag at han ikke er urolig for å bli presset med på forhandlinger Ukraina ikke ønsker. Han frykter øyensynlig ikke en ny runde med Trump i Det hvite hus, til tross for spekulasjoner om at en mer russiskvennlig politikk kan være på trappene.
Synspunktene til Vance er helt i tråd med Trumps egne. Ekspresidenten har gjentatte ganger sagt at dersom han blir valgt i november, vil han løse konflikten i Ukraina før innsettelsen i januar 2025. Trump har aldri brydd seg med forklare hvordan, annet enn å si Putin vil komme ham i møte på dette, som en tjeneste overfor ham, ingen andre.
Og Trump er ikke alene blant vestlige ledere om å yre seg kritisk om krigens gang. Ungarns statsminister Viktor Orban har også holdt en høy profil i denne saken. Han mener at Russlands krav til en eventuell fredsavtale må møtes med en viss forståelse.
Hans samtaler med Putin og Kinas president Xi Jinping har skapt furore i EU. Han er Trumps nære venn, besøkte ham i Florida etter Nato-toppmøtet i Washington nylig og skrev tirsdag i et brev til EUs ledere at Trumps har konkrete og gjennomarbeidede fredsplaner for Ukraina, klare til rask iverksettelse.
Russland har i dag kontrollen over 18 prosent av ukrainsk landsområde. Landet har ikke klart større erobringer siden Avdijivka i februar. Men russiske styrker presser på i grenseområdene: Kharkiv i nordøst, Donetsk i øst og Zaporizjzja i sør.
Ukraina er avhengig av forutsigbare og langsiktige leveranser fra vesten og forpliktende forsikringer om at støtten blir opprettholdt.
Dersom Trump og Vance vinner valget, må Ukraina tenke ut en ny strategi for å kommunisere med den nye administrasjonen, sier politikeren Sovsun.
Vance vil som Trump at Kyiv skal oppgi de russiskokkuperte områdene for å få slutt på krigen. Og som Trump kritiserer han Europa for å være avhengig av USA og Nato for sin sikkerhet. Vance liker ikke at president Volodymyr Zelenskyj uttaler seg om at USA er nødt til å prioritere Ukraina. Han ser dette som innblanding i amerikansk politikk.
– J.D. Vance kan beskrives som en aggressiv angrepshund som er ekstremt lojal mot Trump. Han har i spørsmål om Nato og støtte til Ukraina gått lenger enn Trump selv, sier Björn Ottosson. Han er USA-ekspert ved Totalforsvarets forskningsinstitutt i Sverige.
USA er den største enkeltgiver av økonomisk og militær støtte til Ukraina. Vance vil at amerikanerne skal snu oppmerksomheten helt og fullt mot trusselen fra Kina, og han vil gripe mer drastisk inn for å stanse den ulovlige innvandringen ved grensen mot Mexico.
– Vance mener støtte til Nato og Ukraina er forstyrrende elementer som tar bort fokus fra Kina, sier Ottosson. Han mener valget av Vance markerer et skritt bort fra de deler av det republikanske partiet som fortsatt vil ha amerikansk engasjement i Nato og Ukraina.
– Det er America first som gjelder. Valget av Vance befester at denne parolen vill leve selv etter Trump, sier han.
(©NTB)
