USAs høyesterett legger begrensninger på hvordan landets viktigste lov mot forurensning kan brukes mot CO2-utslipp fra kraftverk.
Med seks stemmer mot tre sa det konservative flertallet at «Clean Air Act» ikke gir miljømyndighetene EPA utstrakt myndighet til å regulere utslippene fra kraftverk som bidrar til global oppvarming.
Kjennelsen kan gjøre det vanskeligere for president Joe Biden å bekjempe klimaendringene. Etter planen legger han innen årets slutt fram en plan for å regulere utslippene fra kraftsektoren.
Bidens mål er å redusere USAs utslipp med 50 prosent innen 2030 og oppnå en utslippsfri kraftsektor innen 2035. I dag står kraftverkene for rundt 30 prosent av USAs CO2-utslipp.
Høyesterett hadde saken til behandling samtidig som et FN-panel opplyste at effektene av klimaendringene er i ferd med å bli mye verre, og at resultatet for kloden blir mer sykdom, sult, fattigdom og uro i årene som kommer.
Striden om utslipp fra kraftverkene har en lang og komplisert historie, som startet med tidligere president Barack Obamas «Clean Power Plan» for å få delstatene til å redusere utslippene ved å skifte elektrisitetsproduksjonen bort fra kullfyrte kraftverk.
Denne planen ble aldri iverksatt siden Høyesterett blokkerte den som følge av rettskjennelser i West Virginia og andre kullstater.
Da Donald Trump kom til makten, avskaffet den Trump-utnevnte sjefen for EPA hele planen, og utarbeidet i stedet en ny plan som fratok EPA mye av sin makt.
New York og 21 andre mest demokratiske delstater, samt Washington DC og noen av USAs største byer gikk til sak, men en føderal ankedomstol både opphevet den nye planen og avviste søksmålet, og dermed sto ingenting igjen.
Det hører med til historien at i løpet av årene som er gått, er kuttene som Obama-planen la opp til, allerede gjennomført og vel så det, lenge før 2030, fordi hundrevis av kullfyrte kraftverk er stengt av markedsmessige grunner. Det koster mye mer å utvinne kull enn å utvinne renere energi.
Kraftverkoperatører med 40 millioner kunder har bedt domstolen opprettholde kraftverkenes fleksibilitet til å redusere utslipp, og de støttes av store selskap som Apple, Amazon, Google, Microsoft og Tesla.
Det var 19 stort sett republikanskstyrte delstater og flere kullkraftverk som ledet an i kampen mot EPAs myndighet til å regulere utslipp.
(©NTB)
