Klimaendringene har brakt lengre hetebølger, rekordtemperaturer og flere dødsfall. I USA er det de fattigste som lever farligst på de varmeste dagene.
Da hetebølgen traff Denver i Colorado og målestokken viste over 40 varmegrader, satt Ben Gallegos skjorteløs på verandaen sin og slo etter fluer mens han prøvde å kjøle seg ned med en vifte.
Gallegos, som mange andre i USAs fattigste nabolag, har ikke råd til klimaanlegg.
I et forsøk på å isolere huset sitt for sola dekker 68-åringen vinduene med madrasskum. På natta sover han i betongkjelleren. Han vet godt at høye temperaturer kan forårsake heteslag og død, og at lungesykdommen hans gjør ham mer utsatt. Men den pensjonerte murermesteren, som kun lever på rundt 1000 dollar i måneden, sier drømmen om et klimaanlegg er utenfor rekkevidde.
– Det vil ta meg rundt tolv år å spare opp til noe sånt, sier han og legger til:
– Hvis det blir vanskelig å puste, må jeg bare dra til akuttmottaket på sykehuset.
Med stadig varmere og lengre hetebølger, er det blitt satt nye rekordtemperaturer i USA gang på gang. I sommer har flere mennesker mistet livet i heten. Situasjonen er mest kritisk for de fattigste amerikanerne. Klimaanlegg, som en gang var en luksus, har nå blitt et spørsmål om overlevelse.
I byen Phoenix i Arizona har det vært over 43 varmegrader i 31 dager i strekk. Ni mennesker døde i hjemmene sine i delstaten i denne perioden. De fleste av dem hadde ikke fungerende klimaanlegg, og om de hadde det, var det ikke skrudd på. I fjor var alle hetedødsfall innendørs i USA i rom uten klimaanlegg.
– Det er ganske enkelt, hete dreper, sier professor Kristie Ebi ved University of Washington, som forsker på helse og hete.
– Når hetebølgen starter, kan det bli dødelig på bare 24 timer, sier hun.
Fattige og ikke-hvite amerikanere har mye større sannsynlighet for å måtte lide seg gjennom varme dager uten tilgang på klimaanlegg, ifølge en analyse fra Boston University av 115 amerikanske byer.
– Det er ganske alvorlige forskjeller i temperatur mellom nabolag med lavere inntekt og ikke-hvite beboere, og deres rikere og hvitere motstykker, sier Cate Mingoya-LaFortune fra miljøorganisasjonen Groundwork USA.
– Disse forskjellene kan føre til de virkelige store konsekvensene som dødsfall, men også mye elendighet, sier hun.
Noen har enkle aircondition-enheter som kan gi litt pusterom, men i den verste heten betyr det ingenting, ifølge Melody Clark fra Kansas.
Da temperaturene oversteg 38 varmegrader i delstaten, ble hun nødt til å dra til en ideell organisasjon i Kansas City for å få mat. Da klimaanlegget i leiligheten hennes ble ødelagt, kjøpte utleieren hennes i stedet en liten aircondition-enhet ved vinduet. Men det hjelper ikke når det er så varmt.
Derfor heller 45-åringen vann over håret, lager mat utendørs på en gassgrill og skrur av lyset. Om natten skrur hun på det lille kjøleanlegget og drar sengen inn på rommet der den er, for å sove.
Clark har også to tenåringer boende hjemme, men hun sier de ikke klager.
– Vi dør ikke i varmen, sier hun.
Selv om amerikanske myndigheter har bevilget milliarder av dollar til subsidiering av klimaanlegg for folk som sliter, sier eksperter at ordningen kun hjelper en brøkdel av de mest sårbare familiene.
Flere leverandører krever fortsatt uoverkommelige forhåndskostnader. Det å installere et varmepumpesystem for oppvarming og kjøling kan lett koste opp mot 25.000 dollar, tilsvarende i underkant av 255.000 kroner.
USAs president Joe Biden kunngjorde nylig ytterligere tiltak for å hjelpe folk i ekstremvarmen. Blant annet utvidet han støtteordningen som bevilger penger til delstatene for å hjelpe fattige husholdninger med å betale strømregninger.
Selv om denne støtteordningen er viktig, når den kun 15 prosent av dem som innfrir kravene for støtte, sier Michelle Gradd ved Cleveland State University. Omtrent halvparten av USAs delstater tilbyr ingen strømstøtte for nedkjøling på sommeren.
– Derfor finner folk andre måter å holde ut på, som å slå på klimaanlegget senere og la husene være varmere, sier Graff.
Når temperaturene stiger, øker også kostnadene for nedkjøling. USAs lavinntektsområder er også de som er dårligst forberedt på hete.
En analyse fra University of San Diego av 1056 fylker i USA viser at 70 prosent av de fattigste områdene og områder med en høyere andel ikke-hvite beboere er betydelig varmere. Det er delvis fordi disse nabolagene mangler skygge fra trær.
Katrice Sullivan fra Detroit er en av de heldige som har klimaanlegg. Men strømregningen er så høy at hun ikke tør å ha klimaanlegget på hele tiden. Noen ganger setter den 37 år gamle fabrikkarbeideren seg i bilen for å kjøle seg ned med klimaanlegget der.
– Noen mennesker som bor her, bruker alle pengene sine på mat, så klimaanlegg er ikke noe de har råd til, sier hun.
Gjennom den føderale Inflation Reduction Act ble det satt til side milliarder av dollar til skattefradrag og rabatter som skulle hjelpe familier med å installere energieffektive kjølesystemer, men noen av disse er ennå ikke tilgjengelige.
Amanda Morian er en av amerikanerne som har vurdert å ta i bruk støtteordningen for å kjøle ned sitt 59 kvadratmeter store hjem i Denver.
Morian har en 13 uker gammel baby som ikke klarer å regulere varme selv, så hun er desperat etter å kjøle ned huset sitt. Fire ulike selskap ga henne en prisantydning for installering av kjøleanlegg, men alle hadde en prislapp på mellom 20.000 og 25.000 dollar. Selv med subsidier har hun ikke råd til det.
Derfor ble løsningen termiske gardiner, takvifter og et lite kjøleanlegg ved vinduet. Om natten gjør hun alt hun kan for å sørge for at babyen ikke blir for varm.
– Tiltakene jeg gjorde hjemme er bare for å bli kvitt den aller verste varmen, det er ikke nok til å faktisk kjøle ned huset. Det er bare nok til å hindre at vi dør, sier hun.
(©NTB)
