Trumps straffetoll trer i kraft. Statsrentene vender brått oppover. Panikk på Wall Street og valutakrig med Beijing. Mens Trump insisterer på at «Main Street» vil tåle smellen, vokser presset – både internasjonalt og internt. Nå raser feiden mellom Peter Navarro og Elon Musk i full offentlighet.
Make America Great Again! Arbeidsledige, grassalt overvektige, single sinte hvite menn, fentanylmisbrukere og uteliggere, Antifa, Pride- og Palestinaprotestanter, ubrukelige humaniora-studenter og overflødige føderale ansatte. Nå skal de alle inn fra gatene og opp fra sofaen, for å forenes i fabrikkene i for å gjøre Trumps USA storslagent igjen. Slik presenteres det i kinesiske karikaturer. Og det treffer en nerve.
For hvordan i alle dager skal Amerikas «Basket of Deplorables», som Hillary Clinton kalte den minst privilegerte halvdelen av befolkningen, kunne matche produktivitetsnivået til tenåringer fra Vietnam og åtteåringer fra Bangladesh?
Formodningen faller på sin egen urimelighet. Om Apples iPhone skal produseres helt og fullt i USA, vil den anslagsvis koste alt fra $30 000 til $100 000 dollar.
Hvordan har Trump tenkt at dette skal fungere?
Kortvarig rekyl, panikken tiltar – Fed følger situasjonen nøye
Nå som 104 % toll har trådt i kraft på kinesiske importvarer, øker bekymringene for tollkrigens sluttspill. Kommer Trump til å kapitulere? Eller vil han gjøre som han sa etter attentatforsøket i Butler, Pennsylvania: “Fight, fight. fight!” Helt til USAs handelspartnere bukker under og reduserer sine importbarrierer. Eller til hele verdensøkonomien synker ned i en stor depresjon.
Enn så lenge ser det ut som at kalkylen til Team Trump er at smerten på Wall Street ikke vil spre seg i samme grad til Main Street. Om Trump ikke tenkte at tilfellet var så, er det nærliggende å tro at han ville skiftet kurs allerede. Men det har han ikke.
Nå er det imidlertid tegn på at markedspanikken er på vei til neste nivå. Tirsdagens rekyl på Wall Street ble kortlevd. Fra å ha åpnet opp over to prosent, endte S&P 500 ned over halvannen prosent og Nasdaq ned 2,2 %. Samtidig har statsrentene snudd om 180 grader. Fra å ha falt kraftig forrige uke, har de nå skutt rett opp. Tiårsrenten steg over 60 punkter på bare 48 timer – før den trakk seg litt tilbake til 4,37 %. Tiårsrenten er dermed nå høyere enn før Trumps «Liberation Day».
Det spekuleres i om Kina dumper amerikanske statsobligasjoner og om noen finansinstitusjoner har falt. Samt en likvidering av den populære basis-traden, med longposisjoner i statsobligasjoner mot shortposisjoner i futuresmarkedet. Det må påregnes at Federal Reserve følger situasjonen nøye.
China enters the chat: Beijing svarer Washington
Samtidig går ikke tollkrigen upåaktet hen i Kina. I tillegg til gjengjeldelsestoll på amerikanske importvarer, har Beijing respondert med å devaluere yuanen, instruere bankvesenet til å begrense sine dollarkjøp og økte eksportsubsidier. Mye taler for at bredere fiskale stimulanser er i vente.
Selv om vi fokuserer mest på det finansielle utfallet av tollkrigen i USA, er situasjonen på ingen måte smertefri for Kina heller. Den kinesiske økonomien er overbelånt og veksten stagnerer. Mens norske USA-eksperter nøye seg med å si at dumme Trump handler irrasjonelt, kan det være at Trump tenker at Beijings posisjon er mer uholdbar enn Washingtons, og at Xi Jinping vil si kylling før Trump gjør det.
Navarro vs Musk: Feiden mellom to av Trumps nærmeste allierte eskalerer
Selv om Trump fremstår urokkelig resolutt, er det åpenbart ikke bare fryd og gammen bak fasaden i Det hvite hus lenger. Spesielt har tollspørsmålet skapt en feide mellom to av hans nærmeste støttespillere. Handelsrådgiver Peter Navarro. Og Doge-generalissimo Elon Musk. Kinahauken og tollmaksimalisten mot mogulen og frihandelsliberaleren. Navarro gikk til fengsel for Trump, for å ha nektet å gi vitnesbyrd til Kongressen om 6. Januar-demonstrasjonen. Musk har donert mer midler enn noen annen.
Det eskalerte etter at Navarro i et intervju med CNBC beskrev Musk som mer en bilmontør enn en bilprodusent, med henvisning til at mange av Teslas komponenter importeres fra lavkostland. Dette fikk Musk til å se rødt. Ikke bare bestred han påstanden, men gikk full ad-hominem og omdøpte Peter Navarro til Peter Retarrdo.
Dette har naturligvis reist spørsmål om hvor lenge Musk og Navarro kan sameksistere i Det hvite hus, og isåfall hvem som vil gå først.
