Amerikanerne merker at prisstigningen gjør at lommeboken blir tynnere. Det har republikanerne gjort til sentrum for sin valgkamp før mellomvalget.
Onsdag kveld ga sentralbanksjef Jerome Powell beskjeden Demokratene og president Joe Biden absolutt ikke ville høre: For fjerde gang på rad hevet banken styringsrenta med 0,75 prosentpoeng. Nå ligger den på 3,75-4 prosent, det høyeste nivået siden 2007. Som i mange andre land er det kampen mot inflasjonen som har rettferdiggjort de mange renteøkningene.
I september var prisene i USA 8,2 prosent høyere enn for ett år siden, et tall som nærmer seg perioden med høy inflasjon på begynnelsen av 1980-tallet. Amerikanerne merker det mest på mat, bensin og bolig, og da hjelper det lite at arbeidsledigheten er lav. 46 prosent av de spurte svarte i en meningsmåling for nyhetsbyrået AP
at deres personlige økonomi var stram i oktober, mot bare 37 prosent i mars.
Sammen med økt kriminalitet er den høye inflasjonen i sentrum for Republikanernes valgkamp i mellomvalget, som ser ut til å lede dem til en storseier. Hele 49 prosent av velgerne mener økonomi er en ekstremt viktig sak i mellomvalget, viser en måling fra Gallup. Og ifølge APs målinger er det bare 23 prosent som mener økonomien er i god stand.
Biden erkjenner selv at inflasjonen er et problem:
– Amerikanere blir tynget av levekostnadene. Det har vært tilfelle i mange år, og de trenger ikke lese en rapport for å vise at de blir rammet. En hovedgrunn til at jeg stilte som presidentkandidat, er nettopp for å kjempe mot dette, sa han under et valgmøte forrige torsdag ifølge nyhetsbyrået AP.
I mai 2021 betalte amerikanerne i snitt 2,9 dollar for en gallon med bensin. I juni 2022 var prisen steget til 6,05 dollar, viser oversikten til nettstedet GasBuddy. Selv om det fortsatt ikke er unormale priser etter norsk målestokk (rundt 17 kroner literen), smertet den brå prisøkningen bilavhengige amerikanske familier.
Klistremerker med budskapet «De som stemte Biden, skylder meg bensinpenger» florerte bak på bilene til republikanske velgere i hele landet i sommer. Prisene har siden falt noe, men har så steget igjen og ligger nå på rundt 3,75 dollar per gallon.
Biden forsøkte å gripe inn svært direkte i bensinprisene flere ganger gjennom sommeren og høsten. I juni ba han om et stort tre måneders avgiftskutt på drivstoff, men fikk ikke støtte fra sitt eget parti, og forsøket rant ut i sanden.
Han har også åpnet opp de strategiske oljereservene og ført mange millioner fat med olje inn på markedet for å få ned oljeprisene. I slutten av oktober varslet han at oljeselskapene risikerte økonomiske sanksjoner om de ikke sørget for å få ned prisene.
Matprisene stiger også kraftig, noe Republikanerne også har festet seg ved. En eggekartong kostet i oktober 3 dollar, mer enn dobbelt så mye som i starten av 2021, skriver BBC. Representanten Don Bacon i Nebraska lagde en TV-reklame der han serverte «Biden-burgere» til kona – bitte små hamburgere som han hevder han må lage på grunn av de økte prisene.
I et land der det å eie egen bolig henger høyt, har renta på et boliglån med 30 års nedbetaling steget til nesten 7 prosent. Biden selv har gjentatte ganger pekt på krigen i Ukraina og andre ytre faktorer, og mange amerikanere er enig i at dette har spilt en rolle i den økende inflasjonen.
APs siste måling viser at 55 prosent sier høyere priser skyldes faktorer i hovedsak utenfor Bidens kontroll, mens 44 prosent mener Bidens politikk har skylden. Likevel er det misnøye med Bidens generelle håndtering av økonomien.
Flere velgere peker blant annet på Bidens store krisepakke på 1.900 milliarder dollar, som inneholdt store, direkte utbetalinger til alle amerikanere.
– Det minner meg om den berømte Oprah-episoden. «You get a car, you get a car, everybody gets a car!», sier den republikanske velgeren Bethany Saunders til AP.
Det finnes noen lyspunkter for Biden og hans økonomiske politikk. I tredje kvartal vokste den amerikanske økonomien med 2,6 prosent etter to kvartaler med tilbakegang.
Arbeidsledigheten er svært lav, og det finnes nærmere to ledige stillinger for hver arbeidsledige amerikaner. Det finnes knapt en forretning i mange deler av USA uten et skilt der man etterlyser arbeidskraft. Imidlertid kan det i seg selv gjøre det vanskelig for sentralbanken og Biden å bremse inflasjonen.
Amerikanerne kikker som oftest i lommeboka når de skal avgi stemmen sin. Etter seieren i Golfkrigen i 1991 anså mange George H.W. Bush som uovervinnelig i presidentvalget året etter. Likevel tapte han med klar margin mot en ung guvernør fra Arkansas ved navn Bill Clinton.
Han rettet oppmerksomheten mot en svak økonomisk situasjon – såpass mye at valgkampsjef James Carville hengte opp en plakat med følgende budskap til medarbeiderne om hva de skulle drive valgkamp på: «The economy, stupid»
I sommer hentet Demokratene seg inn noe, dels på grunn av bedring i økonomien og dels på grunn av abortsaken. Utover høsten har imidlertid økonomiske bekymringer overtatt igjen. Biden ser også ut til å snakke for døve ører i sitt forsøk på å fremme valget som en kamp for amerikansk demokrati.
Mellomvalget avgjøres ikke på talerstolen, men ved bensinpumpen.
(©NTB)
