USA er verdens største økonomi, men har nærmere 40 millioner fattige. Ytterligere 20 millioner er avhengige av sosialhjelp, og de rikeste blir stadig rikere.
Amerikanske politikere omtaler til stadighet USA som verdens beste land, men snakker sjelden høyt om de enorme skillene mellom fattige og rike, og mellom hvite, svarte og andre minoritetsgrupper.
Hele 36,8 millioner amerikanere levde i fjor i fattigdom, viser offisielle tall.
Ytterligere 22.7 millioner ville ha havnet under fattigdomsgrensa dersom de ikke hadde fått sosialhjelp, ifølge tankesmia Center on Budget and Policy Priorities.
Selv om andelen som levde under den offisielle fattigdomsgrensa, falt med 0,4 prosentpoeng til 11,1 prosent fra 2022 til 2023, bidro befolkningsveksten til at fattigdommen i flere grupper økte.
Blant USAs urbefolkning levde hele 21,2 prosent under fattigdomsgrensa i fjor, mens andelen blant svarte var 17,9 prosent og blant dem med latinamerikansk bakgrunn 16,6 prosent.
9,1 prosent av innbyggerne med asiatisk bakgrunn levde til sammenligning i fattigdom, mens andelen blant hvite amerikanere var 7,7 prosent.
Statistikken avdekker dermed store ulikheter mellom de ulike folkegruppene, og det er også store ulikheter når det gjelder kjønn og alder.
16 prosent av alle barn i USA, nærmere 12 millioner, vokser opp i familier som lever under fattigdomsgrensa, viser statistikken.
Kvinner er også jevnt over fattigere enn menn, og ulikhetene er også svært store fra delstat til delstat, viser statistikken.
I sørstater som Louisiana lever hele 18,9 prosent av innbyggerne under fattigdomsgrensa, i Mississippi 18,0 prosent.
Tankesmia Brookings
har regnet på hva det koster å bo og leve i de ulike delene av USA, og mener at de offisielle fattigdomstallene bare er toppen av et isfjell.
66 prosent av alle familier med latinamerikansk bakgrunn, og 59 prosent av alle svarte familier, tjener mindre enn det som trengs for å dekke helt grunnleggende utgifter, mener Brookings.
Det samme er tilfelle for 37 prosent av alle hvite familier, konkluderer tankesmia.
Arbeidsledigheten i USA har de siste årene vært historisk lav og ligget på 3–4 prosent. Økonomien vil i år vokse med rundt 2,6 prosent, spår Det internasjonale pengefondet (IMF)
, men veksten kommer ikke alle til gode.
Median-inntekten til USAs hvite økte med 1,9 prosent fra 2022 til 2023, men sank blant amerikanere med latinamerikansk bakgrunn og svarte med henholdsvis 1,7 og 0,9 prosent, konstaterer hjelpeorganisasjonen Oxfam.
Deres analyse viser også at amerikanske menn økte inntekten sin med 2,6 prosent i samme periode, mens kvinners medianinntekt falt med 2,0 prosent.
Ved presidentinnsettelsen 20. januar vil Republikanerne ha hatt presidenten i 32 av de siste 56 årene
i USA, mens Demokratene har hatt presidenten i 24 år.
Selv om andelen som lever under den offisielle fattigdomsgrensa har sunket noe i løpet av disse årene, har antallet som lever i fattigdom, økt med over 10 millioner.
President Joe Biden og Demokratene har heller ikke lykkes med å redusere fattigdommen de siste årene, og de har heller ikke greid å forhindre at landets rikeste blir stadig rikere.
Biden la tidligere i år skylden for dette på Republikanerne, som har flertall i Representantenes hus i Kongressen.
– Økningen i antallet fattige barn skyldes ingen ulykke, det er et resultat i det valget Republikanerne i Kongressen gjorde da de valgte å blokkere hjelp til barnefamilier, mens de sørget for massive skattekutt til de rikeste og til store selskaper, sa han.
USA har nå ifølge tidsskriftet Forbes
813 dollarmilliardærer som til sammen sitter på formuer verdt godt over 60.000 milliarder kroner.
Formuene til de styrtrike er dermed mer enn doblet siden daværende president Donald Trump kuttet skattene for USAs rikeste i 2017.
USAs 1 prosent rikeste kontrollerte ved inngangen til året verdier for nærmere 45.000 milliarder dollar
, noe som tilsvarer rundt 480.000 milliarder kroner eller drøyt 25 norske oljefond.
Tesla-gründer Elon Musk og Amazon-eier Jeff Bezos konkurrerer for tiden om å være USAs rikeste
og er begge gode for over 2000 milliarder kroner.
Enkelte toppsjefer tjener over 2 milliarder kroner i året
, mens den gjennomsnittlige medianinntekten
til en gjennomsnittlig fulltidsansatt arbeider i USA ved årsskiftet var på rundt 630.000 kroner.
Dette er på langt nær nok til å dekke levekostnadene, og det er derfor amerikanske velgere mener økonomi er det aller viktigste temaet når de i november skal velge ny president.
Begge de to kandidatene har lovet skattelette, men ingen av dem har så langt i valgkampen snakket mye om å bekjempe den omfattende fattigdommen i verdens rikeste land.
(©NTB)
