De siste årene har det vært en betydelig nedgang i matsvinn blant norske husholdninger, ifølge en undersøkelse. Særlig etter pandemien har kastingen gått ned.
Fra 2016 er matsvinnet redusert med 18 prosent, med den største nedgangen på 12 prosent mellom 2020 og 2023. Dette viser en ny undersøkelse utført av Norstat for Matvett i mai, med 1000 deltakere.
– Det er veldig positivt at husholdningsleddet kaster betydelig mindre mat, men det gjenstår et godt stykke arbeid for å nå halveringsmålet innen 2030. Det er behov for forsterket innsats både fra myndigheter, matbransje og offentlig sektor i tillegg til å ansvarliggjøre og endre vaner hos hver enkelt av oss, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Undersøkelsen fanger riktignok kun opp selvrapportert matsvinn, men resultatene er i tråd med plukkanalyser, ifølge Schrøder.
I fjor ble det i snitt kastet 35 kilo mat per person i norske husholdninger. Matsvinnet er redusert for alle mattyper. Reduksjonen var størst for de relativt dyre- og klimaintensive varegruppene som kjøtt, fisk og meierivarer.
Matrester utgjør den største andelen av matsvinnet, med 37 prosent. Frukt og grønnsaker står for 26 prosent, mens bakst utgjør 20 prosent.
Og det er de eldste aldersgruppene, de over 60 år, som kaster minst mat. Mens matkastingen skjer hyppigst hos folk mellom 40–59 år, er det hos de under 40 år at matkastingen går mest ned.
– En mulig forklaring er den pågående dyrtiden som rammer unge i større grad, sier Schrøder.
Det er særlig rutiner knyttet til tilberedning, spising og rydding som spiller inn på hvor mye mat hver og enkelt kaster.
Det kastes mindre mat hos folk med gode rutiner til tilberedning av korrekt mengde mat, bruk av restemat fremfor nye varer, samt bruk av mat med redusert kvalitet.
– Funnene kan tyde på at for å kaste mindre mat i hjemmet, er et av de viktigste tiltakene å ha en «Plan B» for rester fra råvarer og måltider som uunngåelig oppstår, sier forsker Aina Stensgård i Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norus).
(©NTB)
