«Alle» trodde det første rentekuttet på fem år skulle komme i dag. Nå svarer bare én av fire deltakere i en fersk undersøkelse at de tror det kommer til å skje.
– Om Norges Bank velger å droppe det lenge varslede rentekuttet i mars, kommer det ikke som et sjokk på folk, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB.
Bare 42 prosent av de spurte sier de venter kutt i styringsrenta før sommeren, viser den siste forbrukerundersøkelsen til Sparebank 1. Den bekrefter at budskapet fra makroøkonomene de siste ukene har sunket inn hos folk flest: De økonomiske forholdene tilsier at ikke det er behov for rentekutt. Prisveksten er dessuten godt over målet. Det tilsier isolert sett behov for fortsatt forhøyet rentenivå.
– Nordmenn flest har nøkterne forventninger til et snarlig kutt. Men mange vil bli skuffet fordi de har fått med seg budskapet fra sentralbanksjefen om et sannsynlig rentekutt i mars, sier Gundersen.
* 42 prosent av deltakerne tror det første rentekuttet kommer før sommerferien: 24 prosent tror det kommer i mars, 11 prosent tror på mai og 7 prosent tror det kommer i juni.
* Til sammen venter 56 prosent av deltakerne at første rentekutt kommer i år. 22 prosent tror det først kommer senere.
* 22 prosent av deltakerne i undersøkelsen svarer «Vet ikke».
Den elektroniske undersøkelsen er utført av Respons Analyse i perioden 25. februar til 3. mars 2025 med et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer.
Klokka 10.30 i formiddag går sentralbankesjef Ida Wolden Bache opp på podiet i Norges Bank for å fortelle om hvilken beslutning sentralbankens komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har kommet fram til. I tillegg til rentebeslutningen kommer rentekomiteen med Pengepolitisk rapport. Den inneholder komiteenes vurdering av den økonomiske situasjonen og framtidsutsiktene – nasjonalt og globalt – samt nye prognoser for hvor høy styringsrente banken ser for seg framover.
– Går det slik vi nå ser for oss, setter vi renten ned i mars, sa Bache da hun redegjorde for beslutningen om å holde styringsrenta uendret i januar. Budskapet ble gjentatt ved flere anledninger: «Mest sannsynlig blir renta satt ned i mars».
Forrige gang styringsrenta ble satt ned, var i mai 2020, da det historiske nullnivået ble nådd. Siden den gang er den hevet 14 ganger og har ligget på dagens topp på 4,5 prosent siden desember 2023.
– Jeg må si jeg blir skuffet dersom det ikke kommer rentekutt, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til NTB.
Han har i lengre tid vært den kanskje fremste forkjemperen i Norge for snarlig rentekutt og generelt lavere styringsrente enn nivået Norges Bank har lagt seg på. Nå er også han blitt mer usikker på om kuttet kommer nå, basert på «hvor mye vekt Norges Bank tidligere har lagt på kortsiktig inflasjon, uavhengig av hva det skyldes».
– Renten har vært alt for innstrammende i lang tid og har dessuten vært unødvendig for å få inflasjonen ned. Prisveksten kommer fra utlandet, og den har derfor kommet ned av seg selv fra utlandet også. Vi kan ikke la norske husholdninger måtte betale dobbelt for slike internasjonale kostnadssjokk, sier Bjørnstad.
Siden rentemøtet i januar har USAs president Donald Trump begynt å sette politikk ut i livet, inflasjonen har kommet inn over målet to måneder på rad, og sentralbankens undersøkelser viste at aktiviteten i næringslivet er høy, situasjonen i økonomien god og kapasitetsutnyttelsen på et nivå som ikke tilsier at det er behov for stimuli i form av lavere rente.
I forkant av rentebeslutningen har sjeføkonomer og makroøkonomer i mange banker derfor gått ut og sagt at de har liten tro på at styringsrenta settes ned. Dette er en endring fra desember da et flertall av økonomene mente Norges Bank ville sette styringsrenten ned i mars.
– Bli vant til dagens rentenivå, det kommer til å vare sen stund, sa sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea til Dagens Næringsliv
tirsdag.
– Vi tipper det kun blir ett rentekutt, og først til høsten, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til samme avis.
Heller ikke DNB, Sparebank 1 Markets eller Swedbank har tro på rentekutt torsdag. Danske Bank og Eika tror derimot sentralbanksjefen vil kutte i renten som signalisert.
Økonomene peker på høyere inflasjon enn ventet, blant annet også høyere kjerneinflasjon. I fjor hadde nordmenn flest økning i reallønn. Videre har norsk eksportindustri gjort det bra. Norske husholdninger har greid de økte prisene bra, og på nyåret oppsto det på nytt press i boligmarkedet.
En av de få som fremdeles tror på flere rentekutt, er Jan. L. Andreassen i Eika Gruppen, men han peker mer på internasjonale forhold og spesielt mot dollarkursen, som han tror vil svekkes mot 9 kroner.
– Resultatet vil være mye lavere inflasjons- og vekstutsikter, og gitt at dollarkursen svekker seg til 9, tror jeg det kan bety fire norske rentekutt i år, sier Andreassen til Finansavisen.
Han spår turbulente tider for både valutakurser og renter så lenge Donald Trump vil sitte i Det hvite hus.
(©NTB)
