Ukrainere forbereder seg på en kald og vanskelig vinter med manglende gass- og strømleveranser. Vedlagre fylles opp og produksjonen av vedovner går for fullt.
Uterestaurantene i det sensommervarme sentrum av byen Lviv er fulle av folk som ikke ser ut til å bry seg om de daglige flyalarmene. Men selv om mange nå kanskje føler at vinteren er langt unna, vet myndighetene at tiden som kommer blir tøff.
– Alle må være forberedt på at vi kommer til å mangle gass og strøm, sier Iryna Dzjuryk, leder for de lokale myndighetene i Lviv, som ligger vest i Ukraina. Myndighetene forsøker å forberede vinteren.
I et lager i utkanten av byen hogger og stabler menn i oransje uniformer ved så svetten siler. Over hele landet bygges det opp lagre av ved. Myndighetene frykter russiske angrep mot landets naturgassinstallasjoner. Og naturgass er hovedkilden for oppvarming av private hjem.
– Fienden vil ikke slutte å angripe oss og vi er forberedt på det verste, sier Iryna Dzjuryk.
Siden invasjonen i februar har russiske angrep ført til store skader på infrastrukturen for varme, vann og elektrisitet. Rundt 500 kilometer med gassrørledninger og 3.800 gassinstallasjoner skal ha blitt skadd.
I forrige uke varslet Russland at gassforsyningen til EU vil bli stanset inntil sanksjonene mot landet er opphevet. Dette vil utvilsomt også ramme Ukraina, som sluttet å kjøpe naturgass direkte fra Russland i 2014 og i stedet importere gass fra sine europeiske naboer.
Derfor bygger Ukraina nå opp store lagre av ved og produserer nye vedovner, som kan tas i bruk hvis gassen uteblir.
Ovnene kan plasseres i militærtelt eller utenfor boligbygg for å gi befolkningen mulighet til å få varmet seg, koke vann og lage mat, forklarer Dzjuryk, og viser fram en av de nyproduserte ovnene.
Over 200 ukrainske byer har fått slike lagre av ovner. I tillegg masseproduseres store telt som raskt kan settes opp på steder uten strøm og varme, og som kan varmes opp av ovnene.
– Krigen satte en stopper for de opprinnelige planene våre, som å utbedre veier og bygge ut parker og lekeplasser, sier Dzjuryk.
Nå handler planene om å få befolkningen gjennom vinteren, fastslår hun.
Sjefen for det statlige gasselskapet Naftogaz har advart om at vinteren kan bli svært kald. Temperaturen om vinteren faller ofte til minus ti grader, og nå planlegger Naftogaz å senke temperaturen i landets varmesystem. Det betyr at innetemperaturen vil være på 17–18 grader, fire grader lavere enn vanlig.
Innbyggerne i Lviv har fått beskjed om å være forberedt på kaldere inneklima – de bør ha vannkoker, elektriske varmeovner og varme tepper hjemme.
31 år gamle Ilija Zjestkov har ikke gjort så mange forberedelser. – Jeg tar på meg varme klær hvis det blir kaldt inne, sier han rolig når han møter nyhetsbyrået TT utenfor kjøpesenteret Victoria Gardens i utkanten av Lviv.
En time tidligere ble kjøpesenteret tømt for folk mens flyalarmen hylte over byen. Bare noen av kundene søkte dekning i parkeringshuset, der små barn syklet rundt på trehjulssykkelen mens de ventet på at alarmen skulle stoppe.
Det er lenge siden det har vært noen treff i byen, og mange vet ikke engang hvor nærmeste tilfluktsrom er.
Folk gjemmer seg bare i kjellere eller parkeringshus, som gir liten beskyttelse mot bombenedslag.
Ilija Zjestkov og datteren Maritjka valgte bare å dra hjem til leiligheten sin. Zjestkov flyktet til Lviv med familien fra den hardt rammede byen Kharkiv nær frontlinjen i det nordøstlige Ukraina, der omtrent halvparten av Ukrainas gassfelt ligger. Han har sett krigens ødeleggelser, i enkelte distrikter er infrastrukturen fullstendig ødelagt. Han tror mange får alvorlige problemer når været blir kaldere.
– I flere bydeler i Kharkiv er halvparten av boligbyggene uten gass, sier Zjestkov.
73 år gamle Ianina Mykhajlova, en annen av de rundt 150 000 internt fordrevne i Lviv, er også bekymret for vinteren.
– Lederen i borettslaget vårt har sagt at vi bør kjøpe en ovn til kjelleren og at alle beboere må hjelpe til med å samle inn penger til ved.
Mykhajlova kommer fra den russisk-okkuperte byen Mariupol i det sørøstlige Ukraina og vet hvordan det er å fryse. I vinter og tidlig vår satt hun fast i Mariupol mens Russland bombet byen.
– Etter invasjonen 24. februar var det verken strøm, gass eller vann, sier hun. Og det virket som om vinteren konspirerte med krigen i år. Det var 15 minusgrader i mars – så kaldt pleier det ikke være på den tiden.
Om kveldene snek hun og naboene seg ut for å lage mat over åpen ild.
Mennene i nabolaget saget opp dører og hyller for å skaffe ved.
– Vi måtte lage mat i nærheten av lik som lå rundt, minnes hun.
I mai klarte hun å komme seg til Lviv, der datteren hennes bor. Til tross for at hun nå bor i en av de tryggere byene i Ukraina, føler Ianina Mykhajlova seg langt fra trygg. Sammen med datteren er hun på jakt etter et hus på landet.
– Vi vil helst kjøpe et hus som ligger rundt ti mil utenfor Lviv – og huset må være lett å varme opp med ved, understreker hun.
Russland kan enkelt bombe i stykker varme og gass hvis de skyter mot Vest-Ukraina fra Belarus, frykter Mykhajlova.
(©NTB)
