Ødeleggelsene i Ukraina er massive etter ett år med krig, og gjenoppbygging ligger langt fram i tid. Først trengs milliarder for å holde statsapparatet i gang.
Ukrainas bruttonasjonalprodukt krympet med 30 prosent i fjor, og i år trenger Ukraina minst 390 milliarder kroner bare for å dekke budsjettunderskuddet.
– Vi trenger dette for å kunne dekke helt nødvendige utgifter som lønninger og pensjoner, samt utdanning og medisin, konstaterte statsminister Denys Sjmyhal i et regjeringsmøte nylig.
– Ukraina behøver mer hjelp for å sikre økonomisk stabilitet og en vellykket kamp mot fienden, la han til.
På toppen av dette sier den ukrainske regjeringen at de også trenger 175 milliarder kroner for å kunne utføre helt nødvendige reparasjoner på landets utbombede infrastruktur og rydde miner.
EU ventes å bidra med rundt 185 milliarder kroner til Ukraina i år, øremerket dekning av landets budsjettunderskudd. USA bidrar trolig med drøyt 100 milliarder kroner. Hvor de øvrige milliardene skal komme fra er foreløpig et åpent spørsmål.
President Volodymyr Zelenskyj og regjeringen i Kyiv håper på lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF), men de stiller klare krav, blant annet til budsjettkontroll, styring og innsyn.
Under et møte mellom representanter for IMF og den ukrainske regjeringen i Polens hovedstad Warszawa nylig ble det oppnådd enighet om et fire måneder langt overvåkingsprogram som på sikt kan bane vei for en større støttepakke.
Hvordan en slik eventuell støttepakke skal innrettes er et åpent spørsmål, ettersom IMF vanligvis bare forholder seg til land som har institusjonell og politisk kapasitet til å håndtere slike låneprogrammer på trygt vis, ikke land som er i krig.
Ukraina har siden krigens utbrudd mottatt 375 milliarder kroner i støtte utenfra, nesten 60 prosent av det i form av konvensjonelle lån, resten som tilskudd, opplyser finansdepartementet i landet.
USA topper lista og har bidratt med 134 milliarder kroner, mens EU har bidratt med drøyt 113 milliarder kroner. IMF har stilt opp med i underkant av 28 milliarder kroner.
En rekke låneinstitusjoner har også kommet ukrainske myndigheter til unnsetning, først og fremst ved å gi lån til ukrainsk næringsliv.
Den europeiske banken for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) bidro i fjor med nærmere 19 milliarder kroner til ukrainske bedrifter, øremerket investeringer i vital infrastruktur, energi og matvaresikkerhet.
Dette har blant annet kommer jernbaneselskapet Ukrzaliznytsja, elektrisitetsselskapet Ukrenergo og gasselskapet Naftogaz til gode.
EBRD opplyser at det totale beløpet innen utgangen av 2023 trolig vil ha kommet opp i 33 milliarder kroner.
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), som er underlagt Verdensbanken, inngikk i desember en avtale med Ukraina om en støttepakke på nærmere 21 milliarder kroner. Den forutsetter imidlertid at giverland stiller opp med et tilsvarende beløp. Hvilke land det i så fall er snakk om, er ikke kjent, ei heller tidsplan for støtten.
Ifølge Lisa Kästner, som er landansvarlig for Ukraina i IFC, skal støtten etter planen gå til prosjekter innen transport, kommunikasjon og landbruk.
– Det er svært vanskelig å forstå risikoen, men jeg er overrasket over hvor motstandsdyktig den private sektoren i Ukraina har vært, sier hun.
Både IFC og EBRD har investert i et fond som det private finansieringsselskapet Horizon Capital, som investerer i eksportbedrifter i Ukraina og Moldova, forvalter. I september var fondet kommet opp i 1,3 milliarder kroner, og planen er å passere 2 milliarder om kort tid.
Norge kunngjorde nylig en støttepakke på 75 milliarder kroner, fordelt over fem år. Den inkluderer rett nok også militærhjelp, som ifølge Forsvarsdepartementet blir på rundt 1 milliard kroner i inneværende år. Det avhenger naturlig nok av krigens gang og hva Ukraina til enhver tid ber allierte land i Vesten om å bidra med.
Den norske militærstøtten til Ukraina har hittil en prislapp på rundt 4,4 milliarder kroner, mens den sivile støtten ifølge regjeringen
har vært på rundt 6,3 milliarder kroner.
Milliardene som Ukraina hittil har fått, og fått løfte om, utgjør imidlertid bare en brøkdel av hva som trengs til gjenoppbygging den dagen krigen er over.
Kyiv School of Economics anslo i januar at det hittil er gjort skader på landets infrastruktur for 1.422 milliarder kroner.
Verdensbanken anslo i september at det vil koste over 3.600 milliarder kroner å gjenreise landet, og dette var før Russland trappet opp sine angrep mot elektrisitetsforsyningen og annen infrastruktur. Banken kommer med et nytt anslag i april, og det blir trolig langt høyere.
Verdensbankens landdirektør for Ukraina, Arup Banerji, konstaterer at Ukraina vil være avhengig av betydelig støtte fra utlandet i lang tid framover.
– Et økonomisk svakt Ukraina er også militært svake. Dersom det blir hyperinflasjon, kommer økonomien til å bryte sammen, sier han.
– Det er helt avgjørende å støtte Ukraina nå for å unngå en ødeleggende humanitær krise og for å styrke landet med det de nå gjør for resten av verden, sier han.
(©NTB)
