På klimatoppmøtet i Aserbajdsjan blir det tautrekking om enorme pengebeløp, under en uke etter at verden får vite om USA igjen skal styres av Donald Trump.
Om ikke valget blir helt ekstremt jevnt, vil resultatet være klart når forhandlere fra hele verdens samles i Aserbajdsjans hovedstad Baku 11. november.
Utfallet i USA vil åpenbart prege møtet og forhandlingene som skal foregå der. Trump sier
han igjen vil trekke USA ut av Parisavtalen
, som danner rammeverket for forhandlingene og den internasjonale innsatsen mot klimaendringene.
«Green new scam» – «grønn ny svindel» – er et av Trumps favorittuttrykk
om tiltak for å kutte utslipp.
– Alle vet hva Trump står for, sier forsker Steffen Kallbekken, som i en årrekke har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene.
USAs neste president vil først overta i januar. Dermed blir det sittende president Joe Bidens forhandlere som deltar i tautrekkingen i Baku.
– Hva de lover, betyr lite om Trump vinner valget, sier Kallbekken til NTB.
Hovedtemaet på møtet i Baku er finansiering av klimatiltak i fattige land. Det vil si hvordan rike land skal hjelpe fattige land med å kutte utslipp og håndtere klimaendringene.
Mange av de aller fattigste landene rammes hardt av endringene, som de omtrent ikke har noe skyld i
selv.
Enorme pengesummer står på spill. Afrikansk land mener
det til sammen trengs over tusen milliarder dollar hvert eneste år. Det er over en tidobling fra dagens nivå.
Nettavisen Politico
snakket tidligere i år med europeiske kilder som sa at krav i denne størrelsesordenen er helt utelukket.
Tross steile fronter om store beløp er det fortatt høyst usikkert hvor mange politiske toppledere som vil reise til Baku.
For en uke siden meldte nettstedet Climate Home News
at verken USAs president Joe Biden, Frankrikes president Emmanuel Macron, Kinas president Xi Jinping eller Indias statsminister Narendra Modi har sagt at de kommer.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kommer ikke.
Dette er første gang Støre dropper et av FNs store klimatoppmøter etter at han ble statsminister.
– Det er ikke bare Støre, ganske mange statsledere i store land sier de ikke kommer. Dette er et signal om at klimaet nå ikke står høyest på dagsordenen, sier Kallbekken, som jobber ved forskningsinstituttet Cicero.
I stedet tar kriger, konflikter og spente internasjonale situasjoner mer av oppmerksomheten. Kallbekken nevner krigene i Ukraina og Midtøsten og spenningen rundt Taiwan.
At klimaendringene får mindre fokus, er ifølge Kallbekken problematisk. Skal de globale utslippene kuttes, krever det en innsats som må opprettholdes gjennom flere tiår.
Den til dels dalende oppmerksomheten står i skarp kontrast til temperaturøkningen på kloden og ekstremværet som har rammet mange land de siste årene.
2023 og starten av 2024 ble preget av stadig nye
globale varmerekorder. En rekke hetebølger
, tørkeperioder, skogbranner
og kraftige orkaner ble av forskere knyttet til klimaendringene.
I en ny rapport advarer
FN om at temperaturøkningen på kloden kan bli på over 3 grader mot slutten av dette århundret.
Det er mer enn det dobbelte av målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
– Menneskeheten betaler en fryktelig pris for mangelen på handling mot global oppvarming, og tiden renner ut for å korrigere kursen og unngå en klimakatastrofe, advarer FNs generalsekretær António Guterres.
I forhandlingene i Baku vil konfliktene følge kjente spor. Kallbekken sier det er harde fronter mellom rike land og landene som klassifiseres som utviklingsland.
– Dette er velkjente og langvarige konfliktlinjer, forteller han.
Målet er å bli enige om et nytt mål om hvor mye penger fattige land skal få til utslippskutt og tilpasning til klimaendringene. Dagens mål er på 100 milliarder dollar per år til sammen.
På tre punkter er det store uenigheter, ifølge Kallbekken:
* Hvem skal betale og sørge for at pengene kommer på plass? Bare de «tradisjonelt» rike landene, eller også land som gradvis er blitt rikere og i dag har store utslipp av klimagasser?
* Hvor mye penger skal inngå i målet?
* Hvor mye skal være gavebasert, og hvor mye kan for eksempel være lån på gunstige vilkår?
Konferansen i Baku blir det andre klimatoppmøtet på rad som holdes i land med store inntekter fra olje og gass. Fjorårets møte ble holdt i De forente arabiske emirater.
Menneskerettsaktivister kritiserer
Aserbajdsjan for alvorlige menneskerettsbrudd, noe som vekker bekymring i vestlige land.
Nylig fikk Aserbajdsjans president Ilham Alijev et brev fra amerikanske politikere som ba ham løslate politiske fanger før klimatoppmøtet. Alijev kalte
brevet «motbydelig».
Samtidig er rike land fortsatt lite villige til å legge egne tilbud om pengestøtte til fattige land på bordet. Det spekuleres
på om europeiske land er redde for å sitte igjen med veldig mye av regningen hvis Trump vinner valget i USA.
Mens Jonas Gahr Støre holder seg hjemme, vil fungerende klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) representere Norge i Baku. Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deltar.
(©NTB)
