Drastisk økt toll som Donald Trump varsler mot USAs tre største handelspartnere Mexico, Canada og Kina, kan føre til økt inflasjon og ramme verdensøkonomien.
Fra Trumps synspunkt vil 25 prosent toll på produkter fra de to allierte i Nord-Amerika og ytterligere 10 prosent på varer fra landets fremste rival Kina være en måte å vise USAs tyngde i verden.
– Man kan se hvor mektig toll er. Ingen kan konkurrere med oss fordi vi har den absolutt største sparebøssa, sa Trump til journalister fredag.
Han vendte deretter tilbake til godset sitt Mar-a-Lago i Florida og hadde ingenting på sin offisielle timeplan i helgen. Mens verden lurte på nøyaktig når hans lovede toll-plan skal settes ut i livet, var Trump på golfbanen.
Trump satser på at tollen ikke kommer til å øke inflasjonen fordi han stadig hevder at det er Canada, Mexico og Kina som skal betale til USA.
Det er mulig at tollen raskt kan bli avskaffet igjen dersom Canada og Mexico blir enig med USA om mer bestemt kamp mot ulovlig innvandring og smugling av fentanyl.
Men Trump har avvist at tollplanene er et forhandlingsutspill og insisterer på at tollen blir innført lørdag. Ifølge nyhetsbyrået Reuters
ventes Trump å signere en ordre der de varslede tollsatsene blir innført.
Reuters siterer videre en ikke navngitt kilde med kjennskap til saken, som sier USA har formelt informert Canada om at tollen blir innført.
At Trump samtidig forbereder mer toll, tyder på at toll blir en sentral del av hans politikk de neste årene. Fredag nevnte han toll på importerte databrikker, stål, aluminium, olje og naturgass, samt kobber, legemidler og varer fra EU.
Det vil i praksis kunne sette USA i konflikt med store deler av verden.
En viktig grunn til at mange velgere stemte på Trump, var en tro på at han ville være bedre til å håndtere inflasjonen som ble så høy i begynnelsen av Joe Bidens presidentperiode.
Men inflasjonen har økt de siste ukene, ifølge University of Michigans indeks for forbrukerforventninger. Der forventes det at inflasjonen øker til 3,3 prosent fra 2,9 prosent i desember.
Trump går inn for at staten tar inn mer av sine inntekter fra toll, slik det var før inntektsskatt ble innført fra 1913. I strid med fakta hevder han at USA var på det rikeste på 1890-tallet under president William McKinley.
– Vi var det rikeste landet i verden. Vi var et toll-land, sier han og kaller McKinley tollsheriffen.
Trump er klar på at han vil bruke McKinleys modell, men han setter i gang et enormt eksperiment og sier at økonomene som mener at toll fører til inflasjon, tar feil. Tollsatsene han innførte i sin første periode, bidro ikke noe særlig til inflasjon. Men det han nå planlegger, er på en mye større skala.
Brad Setser ved Council on Foreign Affairs skriver på X at Trumps nye tollplaner ville innebære et massivt sjokk, et mye større sjokk på én helg enn all tollen han innførte i sin første presidentperiode. Setser viser for eksempel til at den planlagte tollen mot Kina ville gjøre Iphones dyrere i USA.
Ny forskning viser at Trumps forskjellige tollplaner ville ramme veksten både i Canada, Mexico, Kina og USA. Ifølge Wending Zhang ved Cornell-universitetet ville Canada og Mexico bli hardest rammet på grunn av sin avhengighet av markedet i USA.
Det er ennå uklart om Trump innfører den planlagte tollen på 25 prosent på alle produkter fra Mexico og Canada, og 10 prosent på toppen av allerede eksisterende toll på varer fra Kina, eller om han vil legge toll på utvalgte produkter. Han har antydet at tollen på olje kan bli lavere.
Fra Canada importerer USA blant annet tømmer, aluminium, mineraler, naturgass og olje. Råoljen USA importerer fra Canada, er av en lettere type som amerikanske raffinerier bruker, og som ikke lett kan erstattes av tyngre amerikansk skiferolje. Toll på canadisk olje vil dermed føre til dyrere bensin.
Nesten hele det nordøstlige USA, inkludert New York City, får strøm fra Canada, og toll vil derfor også kunne legges på strømimporten.
Mexico er USAs største leverandør av øl, tequila og grønnsaker, blant annet 90 prosent av importen av avokado, og av industriprodukter som PC-skjermer, kjøleskap og medisinsk utstyr.
Men tollen vil først og fremst ramme bilindustrien. 22 prosent av personbilene og pickupene som selges i USA, er produsert i Canada og Mexico. Integrerte forsyningskjeder gjør at mange komponenter til bilene, også de som er produsert i USA, krysser grensene flere ganger før de ferdige bilene importeres.
Fra Kina importerer USA blant annet tekstiler, maskiner, datamaskiner, mobiltelefoner, møbler, leketøy og sportsutstyr.
Canadas statsminister Justin Trudeau varsler at canadiere må regne med vanskeligere tider framover, men at regjeringen forbereder seg på å svare med toll på amerikanske produkter og muligens eksporttoll på olje til USA. Han kaller Trumps planer for selvskading.
Blant produktene som kan rammes av canadiske mottiltak, er appelsiner og juice fra Florida, whisky og bourbon fra Kentucky og Harley-Davidson-motorsykler.
Trudeau sier samtidig at Canada lytter til USAs krav om økt grensesikkerhet ved å iverksette en plan til 90 millioner dollar til nye helikoptre, hundepatruljer og videoovervåking.
Mexicos president Claudia Sheinbaum understreker også at Mexico skal jobbe for å redusere ulovlig grensekrysning og fentanyl-smugling. Men selv om hun sier seg klar til dialog med Trump, gjør hun det klart at Mexico forbereder mottiltak.
Mexico har en plan A, en plan B og en plan C for alt som Trump måtte iverksette, sier hun.
Demokratene sier de vil legge fram et lovforslag som fratar presidenten retten til å innføre toll på produkter fra andre land uten Kongressens godkjenning. Men det har liten sjanse til å bli vedtatt siden republikanerne har flertall i begge kamre.
– Dersom planene om toll iverksettes denne helgen, vil det gjøre katastrofal skade på vårt forhold til våre allierte, og øke levekostnadene for arbeidende familier med hundrevis av dollar i året. Kongressen må stoppe dette, sier senator Chris Coons.
(©NTB)
