Det skjer mye i den geopolitiske verden som kan få store følger for enkeltselskaper. Vi har funnet ett case som sannsynligvis vil være en spennende mulighet kommende uke. Iran og Israel har tappet opp siste døgnet og det ser ikke ut til å avta med det første.
De siste dagene har konflikten mellom Israel og Iran utviklet seg til en av de mest alvorlige og direkte konfrontasjonene mellom de to landene på flere tiår. Det hele startet den 13. juni 2025, da Israel igangsatte en omfattende militæroperasjon, kalt «Operation Rising Lion». I løpet av denne operasjonen gjennomførte Israel luftangrep mot over 100 mål inne i Iran, inkludert militærbaser, atominstallasjoner som Natanz og Fordow, samt olje- og energiinfrastruktur. Flere høytstående iranske kommandanter og atomforskere skal ha blitt drept i angrepene.
Som svar på det israelske angrepet iverksatte Iran en massiv gjengjeldelsesoffensiv dagen etter, 14. juni. Rundt 200 missiler og like mange droner ble avfyrt mot israelske mål, med Tel Aviv og Jerusalem blant de hardest rammede byene. Minst 13 sivile israelske borgere skal ha mistet livet, og hundrevis er skadet. Angrepene førte til omfattende ødeleggelser av boliger og infrastruktur.
Konflikten fortsatte å eskalere den 15. juni, da Iran lanserte ytterligere ballistiske missiler – blant annet den nye «Haj Qassem»-raketten – mot israelsk infrastruktur. Israel svarte igjen med nye luftangrep, denne gangen rettet mot blant annet det iranske forsvarsdepartementets hovedkvarter, forskningsanlegg og energiinfrastruktur. Ifølge foreløpige rapporter har over 100 mennesker mistet livet i Iran som følge av de israelske angrepene.
Den dramatiske utviklingen har ført til en kraftig reaksjon fra det internasjonale samfunnet. Planlagte atomforhandlinger mellom Iran og vestlige land, som skulle avholdes i Oman, er nå avlyst. Både EU og flere andre aktører har uttrykt dyp bekymring og advarer om at situasjonen kan føre til en regional krig. USA har forsterket sin militære tilstedeværelse i regionen og har kommet med en klar advarsel til Iran om å ikke angripe amerikanske mål.
Hormuz stredet – hotspot
Kilder mener det nå er en reell kjans for at Hormuzstredet kan bli stengt – det vil føre til store konsekvenser for området der 25% av all oljeeksport skjer.
Iran kan legge ut sjøminer – spesielt bunnminer og drivende miner – som gjør det farlig eller umulig for kommersiell skipstrafikk å passere. Dette ble delvis brukt under Iran-Irak-krigen.
Iran har en stor flåte av hurtiggående småbåter (som kan bære missiler og torpedoer), som kan utføre «svermangrep» mot tankskip eller krigsskip i stredet. Dette ansees som et betydelig pressmiddel mot verdenssamfunnet og en galloperende oljepris kan se opp mot 150 dollar pr fat.
Stenging av Hormuzstredet: Konsekvenser for tankrederier og fraktrater
En stenging av Hormuzstredet – verdens viktigste flaskehals for oljetransport – vil få umiddelbare og dramatiske konsekvenser for tankmarkedet. Rundt 20–25 prosent av all olje som transporteres sjøveien går gjennom dette trange havområdet mellom Iran og Oman. Dersom skipstrafikken gjennom stredet skulle stoppes helt eller delvis, vil markedet for oljetankskip oppleve kraftige forstyrrelser.
Den første og mest umiddelbare effekten vil være en kraftig økning i fraktratene, spesielt i spotmarkedet hvor rederier selger enkeltreiser til markedspris. Usikkerhet og redsel for krigsrisiko vil føre til at befraktere betaler svært høye summer for å sikre seg transportkapasitet – særlig fra rederier som kan tilby skip utenfor risikoområdene. I tidligere kriser, som angrepene på saudiske oljeanlegg i 2019 og Suez-blokkaden i 2021, steg ratene med 40–50 prosent på få dager. En faktisk blokkade av Hormuz vil kunne sende ratene til rekordnivåer, spesielt for store råoljeskip som VLCC-er (Very Large Crude Carriers).
Samtidig vil forsikringskostnadene for skip som seiler i området eksplodere. Rederier må betale såkalt «war risk premium» – en ekstrakostnad for krigsforsikring – som kan beløpe seg til millioner av dollar per reise. Enkelte forsikringsselskaper kan til og med nekte å dekke skip i området. Dette vil gjøre det svært kostbart og risikabelt for rederier å operere i nærheten av stredet, og mange vil trolig trekke fartøyene sine ut av regionen.
For tankrederier med skip plassert i tryggere farvann, som Atlanterhavet eller Sør-Amerika, kan en stengning være svært lønnsom. Disse rederiene kan ta høye priser for sine tjenester, og mange vil oppleve økt inntjening og stigende aksjekurser. Historisk har shippingaksjer, som Frontline, Hafnia og Euronav, steget betydelig under perioder med geopolitisk uro som påvirker oljehandelen. Rederier med høy eksponering mot spotmarkedet vil særlig kunne dra nytte av situasjonen.
På lengre sikt kan stengningen av Hormuz føre til en omlegging av globale oljeruter. Uten tilgang til Persiabukta må mer olje sendes fra alternative kilder, som USA, Vest-Afrika eller via rørledninger fra Saudi-Arabia til Rødehavet. Dette vil forlenge seilingsdistanser, øke behovet for skip og dermed opprettholde høye fraktrater over tid. Samtidig vil politisk usikkerhet og fare for ytterligere eskalering føre til at enkelte land innfører restriksjoner for egne fartøy, og mannskaper kan nekte å seile i konfliktområder.
Alt i alt vil en stenging av Hormuzstredet føre til store endringer i tankmarkedet. Rater og aksjekurser vil kunne skyte i været, men medfølgende risiko, operasjonelle utfordringer og usikkerhet vil gjøre situasjonen krevende for mange aktører. For noen kan dette bli en gullkantet mulighet – for andre en logistisk og økonomisk krise.
Ukens aksje er derfor Frontline – aksjen vil være eksponert mot høyere spotrater og aksjekursen vil følgelig være volatil med store utslag på oppsiden om så skjer. Selskapet er priset konservativt og har nok mer oppside enn nedside i tiden fremover.
