Bakteppet er dramatisk når verdens tredje største økonomi skal få ny regjering – høyst sannsynlig ledet av kristendemokraten Friedrich Merz.
Grunnen til at Tyskland holder valg søndag, er at den sittende regjeringen til Olaf Scholz gikk i oppløsning. Hans sosialdemokratiske parti SPD får bare rundt 15 prosent på de siste meningsmålingene.
Et godt stykke foran SPD ligger Alternativ for Tyskland (AfD), som av tysk sikkerhetstjeneste mistenkes
for høyreekstremisme.
Til tross for dette har AfD mektige støttespillere i utlandet.
– Bare AfD kan redde Tyskland, hevdet
Elon Musk, verdens rikeste mann
og rådgiver for Donald Trump, i forrige måned.
På den turbulente sikkerhetskonferansen i München sa USAs visepresident J.D. Vance at de andre tyske partiene burde samarbeide med AfD.
Det ble ikke tatt godt imot i Tyskland, hvor de andre partiene av prinsipp ikke vil ha noe med AfD å gjøre.
– Helt uakseptabelt, sa statsminister Scholz i en TV-debatt et par dager senere.
– Jeg kommer ikke til å la en amerikansk visepresident fortelle meg hvem jeg må snakke med her i Tyskland, sa Friedrich Merz (69), som leder det borgerlige, kristendemokratiske partiet CDU.
Enda mer oppsiktsvekkende uttalelser fra Trump selv denne uken har sendt sjokkbølger gjennom Europa. Han har antydet at Ukraina startet krigen med Russland og kalt Volodymyr Zelenskyj en «diktator».
Trumps uttalelser får den tyske toppolitikeren Michael Roth til å erklære at «de transatlantiske relasjonene er over».
– Dette er den verst tenkelige situasjonen, sa han til TV-kanalen ZDF torsdag.
Roth tilhører SPD og leder utenrikskomiteen i Forbundsdagen. Han hevder at Trump serverer «ren Kreml- og Putin-retorikk» og at Europa nå er «alene hjemme».
I en TV-debatt kvelden før kom Friedrich Merz med en kraftig advarsel mot AfD, som tilsynelatende støttes av flere av Trumps nære medarbeidere.
– De neste fire årene må vi løse to store problemer i dette landet: innvandring og økonomien. Ellers glir vi definitivt inn i høyrepopulismen, sa Merz.
Mens AfD ligger på andreplass på meningsmålingene, er det CDU og søsterpartiet CSU som ligger først.
Merz har derfor svært gode sjanser til å overta som ny statsminister. Men med rundt 30 prosent på målingene er han helt avhengig av noen å samarbeide med.
Mer spennende enn hvem som blir statsminister, er hvem som blir med i en ny koalisjonsregjering ledet av CDU.
Nylig sa Merz at han kunne tenke seg å samarbeide med SPD eller De grønne – de to partiene som er igjen i den sittende regjeringen.
Paradoksalt nok kan altså SPD fortsette i regjering, selv om partiet ligger an til å miste mange seter i Forbundsdagen.
Den nye regjeringen må navigere i et utfordrende internasjonalt landskap, hvor Trump snur om på USAs utenrikspolitikk.
– Vi tenker alle på hva de neste utviklingene vil være og hvordan vi bør forholde oss til den nye amerikanske regjeringen, sa Scholz i TV-debatten onsdag.
At Trump har kalt Volodymyr Zelenskyj en diktator, er ifølge Scholz både feil og farlig.
På hjemmebane er mange tyskere bekymret for økonomiske problemer
og stigende priser. Mange mener
Tyskland bør ta imot færre flyktninger, noe som bidrar til AfDs oppslutning.
Samtidig har Tyskland rykket opp på plassen som verdens tredje største økonomi, etter USA og Kina. Det skjedde i fjor, da Japan ramlet ned
på fjerdeplass med krympende bruttonasjonalprodukt (BNP).
Søndag håper Merz høyst sannsynlig på et resultat som gjør det mulig å sette sammen en regjering med bare to partier – uten å bringe inn AfD.
Det vil gi ham et sterkere grep om makten, skriver nyhetsnettstedet Politico.
Et slikt scenario blir mer sannsynlig hvis flere av de mindre partiene faller under sperregrensen på 5 prosent. Da får de ingen seter i Forbundsdagen, og flere seter blir fordelt på de største partiene.
På de siste meningsmålingene ligger både Fridemokratene og sosialistiske Die Linke nær sperregrensen. Det gjør også partiet til Sahra Wagenknecht, som brøt ut av Die Linke for et par år siden.
– Jeg kan ikke huske at det noen gang før har vært så usikkert hvem som kan være i stand til å danne en koalisjon, sa meningsmåleren Manfred Güllner nylig til nyhetsbyrået DPA.
(©NTB)
