Tyrkias sterke mann, Recep Tayyip Erdogan, bruker valgkampinnspurten til å sverte opposisjonen, som han mener vil skape kaos og alliere seg med terrorister.
President Erdogan har hatt makten i Tyrkia i 20 år, men han har stadig ambisjoner. Meningsmålingene viser et svært jevnt løp foran søndagens valg. Hovedmotstanderen er Kemal Kilicdaroglu, som er presidentkandidaten til en allianse av seks partier. Enkelte meningsmålinger viser at Kilicdaroglu nå ligger et hestehode foran Erdogan.
Erdogan har de siste dagene vist at han er sterkt tilbake etter sykdommen som holdt ham borte fra valgkampen i slutten av april. Han hamrer løs budskapet om at opposisjonen ikke er til å stole på – og anklager dem for å samarbeider med terrorister. Han påstår Kilicdaroglus allianse, som består av seks partier, har bånd til den militante kurdiske gruppen PKK, noe alliansen benekter.
Han anklager også opposisjonen for å støtte LHBT-bevegelsen, som hans egen regjering fordømmer. Han har dessuten kalt Kilicdaroglu for «en fyllik».
Politiske observatører mener Erdogan har spisset retorikken i et forsøk på å øke støtten blant konservative og nasjonalistiske velgere.
Erdogans lange liv i politikken har til tider vært svært turbulent. I 1999 ble han dømt til fire måneders fengsel for «oppfordring til religiøs uro», og bannlyst fra politisk virksomhet for livstid.
Senere fikk han igjen adgang til å drive politikk, og ble en av stifterne av det nye islamske Partiet for rettferd og utvikling (AKP) i 2001, som han siden har vært leder for.
Han kan i dag skryte av å være Tyrkias lengstsittende leder og kan vise til over et titalls valgseire. Han overlevde et blodig militært kuppforsøk 15. juli i 2016. En gruppering i militæret prøvde å ta kontroll over Ankara og Istanbul, og å ta Erdogan til fange. Kuppforsøket ble avverget av andre deler av militæret og politiet, som var lojale mot regjeringen og Erdogan.
Erdogan har brutt med den tyrkiske republikkens sekulære historie ved å gi islam større plass i politikken.
I løpet av sine år ved makten har han klart formet landet etter sin visjon om et gudfryktig, konservativt samfunn. Først som statsminister fra 2003 til 2014, deretter som president siden 10. august 2014.
Han ble gjenvalgt som president i 2018 med 53 prosent av stemmene under en ny grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter.
På høyden av sin suksess kunne Erdogan vise til langvarig og stabil økonomisk vekst og økende levestandard for Tyrkias vel 85 millioner innbyggere.
Han har tatt rollen som en stolt og selvsikker regional aktør. Internasjonalt har han forsøkt å øke Tyrkias innflytelse, og har markert seg både i Russland-Ukraina-krigen og ved å legge hindringer i veien for svensk medlemskap i Nato.
Erdogan er kjent som en svært frittalende og også folkelig politiker, men av sine motstandere får han mye kritikk for sin autoritære stil og sin hardhendte politikk.
Han er kjent for å slå ned på alle motstandere og anklages for å bruke domstolene for å kneble dissidenter. Han fører en nådeløs kamp mot kurdiske opprørere.
Tyrkias sterke mann står nå likevel trolig foran sin tøffeste utfordring. Oppslutningen om ham har sunket de siste årene – ikke minst som følge av Erdogans uortodokse økonomisk politikk, som har ført til en svekkelse av valutaen lira og sendt inflasjonen til himmels.
I strid med vanlig økonomisk teori mener Erdogan at lavere renter fører til lavere inflasjon. Men hans aggressive rentenedsettelser gjennom flere år førte til en inflasjon på 85 prosent i oktober i fjor, det høyeste nivået på 24 år.
Senere har inflasjonen gått ned til rundt 50 prosent, men levekostnadskrisen har rammet husholdningene hardt.
I 2021 ble mange av Tyrkias innbyggere rasende over myndighetens råd om å være sparsomme som følge av den økonomiske krisen. Rådene gikk blant annet ut på at de skulle spise mindre og skru ned varmen. Erdogans popularitet stupte til det laveste noensinne.
Økonomien er stadig i dårlig forfatning med skyhøy inflasjon. Det voldsomme jordskjelvet i slutten av februar skapte også stor misnøye og kritikk mot Erdogans håndtering av katastrofen – og for å ha latt entreprenører bygge uforsvarlig.
Midt oppe i Erdogans dalende popularitet har også opposisjonen klart å samle seg om den felles kandidaten, Kilicdaroglu, som har markert seg som en farlig utfordrer til Erdogans. Kilicdaroglu representerer en uvanlig samling av sekulære, islamistiske og nasjonalistiske partier.
Men Erdogan er en ringrev som gang på gang har vist at han klarer å få folk med seg. Valget 14. mai vil gi svar på om han fortsatt klarer å mobilisere velgermassene når det gjelder.
(©NTB)
