Korttidsleie øker presset i markedet, driver prisene opp og fortrenger vanlige leietakere, mener LO. Organisasjonen krever strengere regler og straff for brudd.
– Når flere boenheter leies ut gjennom plattformene for korttidsleie, blir det færre leieboliger som er tilgjengelig for vanlige leietakere, som studenter og sesongarbeidere. Da stiger presset i leiemarkedet, og prisene øker, sier Kristin Sæther i LOs ledelse til NTB.
Hun minner om at rundt 1 million mennesker i Norge skaffer seg bolig i leiemarkedet. Samtidig har det mange steder vært en markant dreining fra langtidsutleie til korttidsutleie – spesielt i de store byene og i områder som er populære blant turister.
Skrekkeksempelet er ifølge LO Lofoten, hvor det er et voldsomt press i leiemarkedet. Betalingsvillige turister på korttidsleie utkonkurrerer lett en barnefamilie som leter etter et sted å bo.
En kartlegging fra NRK
viser at det per første uke i september i år var 6477 utleieenheter i Nord-Norge. Der er en økning på 29 prosent siden juli 2023. I studentbyen Tromsø er det over 3000 tilgjengelige utleieenheter på Airbnb.
– Det er ekstremt kostnadsdrivende – hvis man i det hele tatt finner et sted å leie, sier Sæther.
LO appellerer nå til venstresiden og de rødgrønne partiene for å få gjennomslag for å:
* Redusere antall døgn en boenhet kan leies ut til korttidsutleie fra 90 til 60 dager i løpet av et år. Denne begrensningen gjelder når hele enheten leies ut og omfatter ikke fritidsboliger.
* Utvide tidsbestemmelsene til også å gjelde selveide boliger som ikke er del av et sameie. Disse utgjør en stor del av bebyggelsen i mange norske turistområder og er i dag ikke omfattet av loven.
* Utrede forslag som gir kommunene myndighet til å ytterligere begrense korttidsutleie av bolig. På samme måte som man lokalt kan avgjøre hvordan man bruker boplikt, bør kommunene ha mulighet til å begrense korttidsutleie og gjøre lokale tilpasninger.
* Innføre et system for registrering av utleieenheter, slik at data om korttidsutleie er åpent tilgjengelig for myndigheter og de som benytter seg av tilbudet.
* Innføre straffereaksjoner for brudd på regelverket.
Antallet overnattinger på Airbnb har økt med 121 prosent på landsbasis siden 2019. I Tromsø alene økte det med 52 prosent fra 2022 til 2023, ifølge tall fra NHO Reiseliv.
I 2022 ble 8,6 milliarder kroner i leieinntekter innrapportert til Skatteetaten, en økning fra 5,3 milliarder i 2020.
Rødt har allerede foreslått i Stortinget lovendringer som vil gi kommunene mer rom til å regulere Airbnb-markedet lokalt, ifølge NRK. Også SV stiller seg positive til strengere nasjonale regler.
I utkastet til nytt Ap-program uttrykkes det behov for «å gjenreise en tydelig og ambisiøs» boligpolitikk. Et mindretall, hvor blant annet LO og AUF inngår, i Arbeiderpartiets programkomité vil bygge opp en sosial leieboligsektor som bidrar til flere og rimeligere leieboliger.
Flere europeiske land og storbyer har strenge regler. Barcelona ble i år den første byen i Europa til å forby utleie av private rom i mindre enn 31 dager, og den spanske regjeringen vurderer et nasjonalt forbud mot turistutleie i boligbebyggelse.
I Amsterdam må Airbnb betale en turistskatt, og byen har innført en grense på 60 døgn i året.
Berlin har innført forbud mot å leie ut en hel boenhet over natten og begrenser utleie til ett rom med lisens. Her risikerer utleiere bøter på opptil 100.000 euro – snaut 1,2 millioner kroner etter dagens kurs – for brudd på regelverket.
Frankrike innførte i år en lov for å begrense bruken av korttidsutleie gjennom plattformer som Airbnb. Her har myndighetene innført krav om kommunal tillatelse for utleie.
EU-parlamentet har innført et minstekrav for registrering av boenheter til korttidsutleie. Dette er for å sikre et åpent og harmonisert register, som gjør det enklere for lokale myndigheter å kontrollere utleievirksomheten, øker sikkerheten for reisende som benytter seg av korttidsutleie og gjør det enklere for nasjonale myndigheter å regulere korttidsutleie-sektoren.
(©NTB)
