Til orkestermusikk i Rosehagen erklærte President Trump en ny æra for amerikansk handelspolitikk. Med nye, drakoniske tollsatser på Kina, EU og flere andre handelspartnere, kan verden være på vei inn i en ny handelskrig – med markedet som første offer.
Like etter at bjellene ringte på Wall Street onsdag kveld, begynte orkestermusikken i Rosehagen i Det hvite hus. Ikke lenge etter gikk President Donald Trump opp til podiet. Dette var dagen da USA skulle bli økonomisk frigjort fra handelspartnerne som ifølge Trump har svindlet, lurt, jukset og økonomisk voldtatt USA i en årrekke. Gjengjeldelsens time var kommet.
Markedet reagerte først med lettelse da Trump kunngjorde en universell toll på 10 % på alle importerte varer, i tillegg til en toll på 25 % på utenlandsproduserte biler fra og med 3. april, samt en tilsvarende sats på visse bildeler fra 3. mai.
Dette var da ikke så ille. S&P 500-indeksen spratt opp to prosent i futures-handelen. Etter å ha stengt opp to tredels prosent til 5 670,97 i ordinær handel.
Så kom Sinaiøyeblikket. Som Moses tok Trump frem tavlen. Ikke en stentavle med de ti bud. Men en stor tavle som viste tilleggstollsatsene på utvalgte land med betydelige handelsoverskudd overfor USA. (Hele listen her).
Trump var i det barmhjertige hjørnet, sa han. En rettferdig mann, så han ville ikke gjengjelde tollsatsene mot USAs handelspartnere øye for øye, prosent for prosent. Men med 50 prosent rabatt. Handelspartnernes toll (+ merverdiavgift) ilagt på amerikansk eksport, dividert på to. Rimelig? Mon det. Men uansett langt mer drakonisk enn markedet hadde forventet.
Kinesisk import ilegges en toll på 34 %, mens varer fra EU rammes av en tollsats på 20 %. Vietnam treffes med 46 %. India med 26 %, Japan med 24 %. Norge slipper relativt billig unna med 15 %. Storbritannia får den mest fordelaktige behandlingen, med null påslag utover universalsatsen på 10 %. Den vektede gjennomsnittssatsen er på 29 %.
I futureshandelen vendte indeksene abrupt nedover. S&P 500 gikk fra pluss to prosent til minus 2,5 prosent i løpet av minutter. I skrivende stund ved midnatt, ned tre prosent. Bitcoin, som hadde pumpet over $88 000 da Trump begynte forkynnelsen, stupte tilbake til $83 500. Det borger for en blodig torsdag på Wall Street. Oddsen for nye rentekutt fra Federal Reserve gikk opp.
Tiltakene bygger videre på eksisterende tollsatser på kinesiske varer, stål og aluminium. Myndighetene vurderer fortsatt unntak for varer fra Canada og Mexico, samtidig som de planlegger 25 % toll på produkter fra land som kjøper venezuelansk råolje.
Økonomer har uttrykt bekymring for at tollene kan føre til høyere forbrukerpriser og potensiell inflasjon, mens tilhengere hevder at tiltakene vil styrke innenlandsk industri og skape arbeidsplasser.
Blir dette den nye normalen? Eller var dette et hasardiøst trekk fra Team Trump for å fremtvinge en ny global handelsakkord? Var det startskuddet for å lokke EU, Kina, Japan og andre handelspartnere til forhandlingsbordet i det som har vært snakket om som en Mar-a-Lago-akkord?
For øyeblikket er det flere spørsmål enn svar. Situasjonen er høyst dynamisk. De neste dagene kan kanskje gi flere svar. Men det vil neppe bli smertefritt.
PS: Etter denne artikkelen gikk ikke trykken, fremkom det at Trump-administrasjonen ikke har kalkulert gjengjeldelsestollsatsene slik Trump hevdet basert på handelspartnernes faktiske importbarrierer (toll + valutamanipulasjon + moms, etc). Snarere har Team Trump anvendt en høyst eksentrisk og vilkårlig kalkulasjonsmetode for å beregne handelspartnernes importbarrierer: Team Trump har simpelthen tatt USAs handelsunderskudd med land XYZ dividert på USAs import fra land XYZ.
