Norge får besøk av Egypts president, kuppgeneralen Abdel Fattah al-Sisi. Han spiller en viktig rolle som konfliktløser, mener regjeringen. Eksperter er usikre.
– Hvor er yndlingsdiktatoren min, ropte Donald Trump
i forkant av et møte med Sisi i 2019.
Til tross for sitt autoritære styre er den tidligere kuppmakeren nå invitert på offisielt besøk som første egyptiske president noensinne.
Som statsoverhode får han audiens hos Kong Harald, og han skal ha møter med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
– Egypt har en viktig rolle i å fremme tostatsløsningen og bidra til en politisk løsning for Palestina, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet til NTB.
– De har en nøkkelrolle i forhandlingene om en våpenhvile mellom Israel og Hamas, og i å tilrettelegge for dialog mellom de palestinske fraksjonene, påpeker han.
På spørsmål om hvordan Norge ser på menneskerettssituasjonen i Egypt, er Kravik forsiktig.
– Menneskerettigheter og demokrati er under press i mange land. Når det gjelder Egypt, vil reformer, ikke minst for å styrke borgernes sivile og politiske rettigheter, være viktig, sier han.
Norge tar jevnlig opp menneskerettigheter i møter med Egypt, understreker han.
– Under president Sisis besøk kommer Norge til å oppfordre presidenten til å fortsette å styrke innsatsen for demokrati og menneskerettigheter i Egypt, sier Kravik.
– Menneskerettssituasjonen i Egypt er svært alvorlig. Situasjonen der er nå minst like ille som den var før regimeskiftet i 2011, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty til NTB.
– Sisi har strammet inn voldsomt. Det er tusenvis av politiske fanger, store grupper er dømt til døden, og det er enda mindre rom for ytringer enn det var, sier han.
Professor Jacob Høigilt ved Universitetet i Oslo er enig.
– Han undertrykker sitt eget folk på en mye mer brutal måte enn tidligere egyptiske presidenter, sier han til NTB.
Regimet slår hardt ned på alle tilløp til demonstrasjoner og streiker, og over 600 medier og nettsteder er blokkert.
Høigilt er usikker på om Sisis rolle som fredsskaper i Midtøsten er så viktig.
– Egypts diplomatiske prestisje har sunket kraftig over mange år, og Golflandene er nok mye viktigere, sier han.
– Det vil være naturlig og riktig om norske myndigheter bruker minst like mye penger og ressurser på å støtte opp om det egyptiske sivilsamfunnet som de bruker på statsbesøket. Den fredelige egyptiske opposisjonen fortjener langt mer anerkjennelse enn den autoritære egyptiske presidenten, sier han.
Seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) er også usikker på i hvilken grad Sisi kan bidra til fred i Midtøsten, selv om Egypt lenge har hatt et institusjonelt samarbeid med Israel.
– Samtidig er heller ikke de en aktør som kan skryte av å ha fått til noe i våpenhvileforhandlingene, sier han.
Drøyt elleve år har gått siden Sisi som forsvarssjef grep makten i et militærkupp.
Landets første demokratisk valgte president Mohamed Mursi ble styrtet og kastet i fengsel, der han døde seks år senere.
Få uker etter kuppet slo egyptiske sikkerhetsstyrker brutalt til mot ubevæpnede demonstranter i hovedstaden Kairo og drepte over 800.
Det muslimske brorskap ble satt på lista over terrororganisasjoner
, og opposisjonelle, både sekulære og islamister, ble kastet i fengsel. Mange er siden dømt til døden og henrettet.
I 2014 ble Sisi valgt til president i et valg opposisjonen boikottet, og fire år senere ble han gjenvalgt med 97 prosent av stemmene etter først å ha kvittet seg med alle reelle motkandidater.
Det samme gjentok seg i desember 2023
, men da måtte han rett nok nøye seg med 89,6 prosent av stemmene. Dermed kan Sisi bli sittende til 2030.
Amnesty International
og Human Rights Watch
har dokumentert hvordan titusenvis av opposisjonspolitikere, menneskerettsforkjempere, journalister og fredelige aktivister er fengslet.
Regimet anklager dem for alt fra «terrorisme» til spredning av falske nyheter», og tortur er utbredt.
Sisi tilbakeviser dette og hevder i intervjuer
at det ikke fins en eneste politisk fange i Egypt.
Han hevder også
at det ikke skjer brudd på menneskerettighetene i landet.
Amnesty er ikke kritisk til at Sisi er invitert til Norge, understreker Egenæs.
– Det er viktig at norske myndigheter har åpne linjer til et land som Egypt, og det vil nok også innebære at man har slike besøk, sier han.
– Men vi forventer at det tas på det dypeste alvor hva slike statsledere står for. Til tross for at Egypt spiller viktige roller internasjonalt, så må vi ikke glemme hvordan Sisi og hans regime behandler egypterne, sier Egenæs.
(©NTB)
