President Donald Trumps «sjokkstrategi» for å fjerne klima- og miljøtiltak savner sidestykke, ifølge eksperter.
Parallelt med store endringer i USAs utenriks- og handelspolitikk har Trump-administrasjonen jobbet målrettet med energi, klima og miljø.
I løpet av sine første hundre dager i Det hvite hus tok de 145 initiativ for å fjerne eller svekke miljø- og klimareguleringer, ifølge en oversikt i The Guardian.
– Hensikten er å sjokkere, overvelde og overvinne motstand med det store antallet, sier klimajuss-eksperten Michael Burger til avisa.
Han kaller Trump-administrasjonens ambisjoner om deregulering «mind-blowing» og uten sidestykke.
Ikke bare utslipp av klimagasser er berørt. Administrasjonen vil også revurdere
regler for utslipp av helseskadelige stoffer som kvikksølv og aske.
– Trump gikk til valg på anti-klimapolitikk, og det løftet har han jo holdt. Men i tillegg vil han fjerne massevis av naturvernregler og beskyttelse mot miljøgifter, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til NTB.
– Det er ganske overraskende sett i lys av hvor populært naturvern har vært i USA i mange år.
Også Gulowsen har inntrykk av at Trump-regjeringen bruker en «sjokkstrategi» ved å fjerne flest mulig reguleringer og gjøre veldig mye på en gang.
– Jeg synes det har vært overraskende fort og brutalt. Og det er overraskende lite motstand. Det skyldes trolig at veldig få får med seg alle sakene og helheten i dette voldsomme angrepet på sunn fornuft, mener Gulowsen.
Allerede dagen da Trump ble innsatt som president, erklærte
han at USA igjen skal ut av Parisavtalen.
Den danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å kutte utslipp av klimagasser, som varmer opp
kloden. Trump trakk USA ut av avtalen også forrige gang han var president.
Sin første dag tilbake i Det hvite hus brukte han
også til å erklære «nasjonal energikrise» og love enda høyere produksjon av olje og gass.
– Drill, baby, drill, sa han
i innsettelsestalen.
Trump begynte raskt å motarbeide fornybar energi, og han innstilte all utbygging av disse energikildene på statlig, føderal grunn. Han kalte
vindturbiner «avskyelige» og solkraftverk «latterlige».
Videre varslet
han krymping av vernede områder for å åpne for mer gruvedrift og oljeproduksjon.
I midten av mars kom Trump-administrasjonen med en liste
på 31 miljø- og klimareguleringer som de vil fjerne eller revurdere. På listen sto begrensninger av utslipp av kvikksølv, aske, luftforurensing og utslipp fra biler.
– Vi kjører en dolk rett inn i hjertet av klimaendrings-religionen, erklærte
Lee Zeldin, den nye lederen som Trump har innsatt i det amerikanske miljødirektoratet EPA.
På samme tid la han fram en plan
om å fjerne 65 prosent av EPAs budsjett, kutte en stor del av staben og legge ned forskningsavdelingen.
Miljøorganisasjoner og andre motstandere av Trumps dereguleringer vil forsøke å stanse dem i rettsvesenet. Hvor mange utslippsbegrensninger som faktisk forsvinner, er derfor usikkert.
Store kutt kan det også bli i romfartsorganisasjonen Nasa og forskningsetaten NOAA. Begge har i flere tiår spilt sentrale roller
i forskningen
på klimaendringene.
Trump vil legge ned NOAAs forskningsavdeling og målrettet kutte bevilgninger til klimaforskning, viser lekkede budsjettdokumenter som blant andre CNN
har sett. Flere hundre ansatte er allerede sparket. Også mye av Nasas forskning – blant annet på klima – vil presidenten stanse.
I slutten av april avsluttet
Trump oppdragene til nesten 400 forskere og eksperter som jobbet med en ny rapport om hvordan klimaendringene påvirker USA.
Presidenten har også lansert
en ny satsing på kullkraft – energiformen med størst utslipp av klimagassen CO2.
Blant annet vil han låne
penger til andre land som vil satse på kull i stedet for fornybar energi.
De store endringene som Trump prøver å få gjennom, begrunnes
blant annet med behovet for å kutte offentlige utgifter.
Tidligere satsinger på utslippskutt og fornybar energi kaller han
«grønn ny svindel». Han vil fjerne begrensninger
som bremser utbygging av fossil energi.
Trump-administrasjonen anser klimaendringene som en «bivirkning av å bygge en moderne verden», ifølge
USAs energiminister Chris Wright.
Ifølge FN er verden på vei
mot opptil 3,1 graders global oppvarming innen 2100, selv om alle land følger sine vedtatte planer om utslippskutt.
Dette er mer enn det dobbelte av dagens oppvarming
og langt unna målet
om å stanse oppvarmingen på 1,5 eller 2 grader for å unngå de verste konsekvensene.
(©NTB)