Hele 77 prosent regner med å spise julegrøt minst en gang i desember, og 29 prosent på selveste julaften. Det er på nivå med i fjor – og årene før.
Hvert år gjennomfører Norstat en undersøkelse for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). I november svarer folk blant annet på hva de spiser i forbindelse med jul og hvem de gjør det sammen med. Tallene viser at startskuddet for julegrøten går nå. 34 prosent regner med å spise julegrøt allerede før lille julaften.
28 prosent vil spise risengrynsgrøt på lille julaften, 29 prosent på julaften og 17 prosent spiser grøten en av de andre juleferiedagene.
– Det er først og fremst med familie og slekt man spiser julegrøt, men en tredel av dem som spiser julegrøt før jul, spiser den i selskap med venner og kollegaer, sier ernæringsrådgiver Terese Glemminge Arnesen i Melk.no til NTB.
De siste tiårene har det vært mye snakk om en voksende, sunn grøttrend, med økt interesse for alt fra vannbaserte kjøleskapsgrøter til den gode, gamle havre- eller byggrøten til hverdags.
Tidligere undersøkelser viser at 9 prosent av nordmenn i 1991 sa de spiste havregrøt minst en gang i uka, en andel som økte til 15 prosent i 2013. I år sa hele 22 prosent at de spiser havregrøt ukentlig. Særlig urbane kvinner har sansen for havregrøt.
Det er derimot like mange menn som kvinner som sier de spiser julegrøt. Det er dessuten de under 30 år og småbarnsfamilier som har mest sans for julegrøt, og tradisjon veier tyngst.
Og selv om trenden med sunn grøt til hverdags griper om seg, har den tilsynelatende ikke tatt julegrøtens tradisjonelle plass.
– Vi ser år etter år at jul og tradisjoner til jul for de aller fleste er ganske urokkelige. Vi skal spise det vi alltid har gjort. Det som imidlertid har forandret seg veldig, er når vi starter feiringen. Det meste starter før og avsluttes tilsvarende tidlig, sier Arnesen.
Opinion har også utført en juleundersøkelse, de på vegne av MatPrat. Der ble folk blant annet spurt hva de skal spise til julemiddag den 24. Og der vinner ikke akkurat grøten. Bare 3 prosent oppgir det som sannsynlig at risgrøt blir hovedrett på julaften i år. 38 prosent sier imidlertid at riskrem er dessertfavoritten i jula i år.
– Ja, tradisjonen er ennå å spise julegrøt på formiddagen og annen middag på julekvelden, bekrefter Arnesen, men sier grøten likevel finner veien til middagsbordet.
– Siden så mange spiser grøt i dagene før jul, og riskrem er landets mest populære dessert, er det mange som lager en stor porsjon risgrøt først, og så lager riskrem av restene. Ut over dette har vi sett at mange bruker risgrøtrester til en rekke gode ting, som lapper eller for eksempel riskremkake, sier hun.
Et par momenter til veier i grøtens favør: Den kan nå fåes i mange ferdig- og hurtigvarianter fra norske produsenter, og den representerer mat med norske tradisjoner, som typisk øker i popularitet i usikre tider. I trangere økonomiske tider med uro i verden blir folk mer opptatt av matsikkerhet.
– Våre holdninger til norskprodusert mat har vært positive i lang tid, men viktigheten av egen matproduksjon ser ut til å øke i takt med krisetider. Det samme så vi tidlig i pandemien, i mars 2020, da oppslutningen rundt norskprodusert mat målte 88 prosent i vår undersøkelse
, sier Arnesen.
(©NTB)
