Nesten 30 prosent av norske bedrifter og offentlige virksomheter sliter med å få tak i arbeidstakere med riktig kompetanse.
I rapporten «Fremtidig kompetansebehov – et oppdatert kunnskapsgrunnlag»
beskrives situasjonen på arbeidsmarkedet fra og med starten av pandemien i 2020 og til og med i dag.
Tall fra Nav viser en arbeidsledighet i Norge på bare 1,7 prosent i juli 2022, det laveste nivået siden 2008. De siste seks årene har det blitt dobbelt så mange virksomheter som rapporterer om stor grad av udekkede kompetansebehov. I 2016 var det 4 prosent som sa de hadde stor grad av kompetansemangel, mens andelen i 2022 er på 8 prosent.
– Et så stort kompetansegap vil på sikt få store negative konsekvenser for oss som samfunn og evnen til å levere gode tjenester. Tallene som kommer fram i rapporten, kan tyde på at det vil bli større behov for å investere i befolkningens kompetanse i årene som kommer, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Etterspørselen etter arbeidskraft i Norge er høy, og rekrutteringsproblemene har økt i nesten alle næringer siden før koronapandemien. Aldring av befolkningen og sentralisering er drivkrefter for kompetansebehov. Teknologiutvikling, klimaendringer, demografi og globalisering påvirker kompetansebehov i samfunns- og arbeidslivet på lang sikt. Særlig utsatte områder er bygg og anlegg, håndverk, industri og helse og omsorg.
Innlandet og Nordland er fylker med flere innbyggere over 65 år enn under 19 år. Oslo og Rogaland er fylker med den yngste befolkningen i landet.
(©NTB)
