Donald Trumps tollmur markerer slutten på en æra: Frihandelens glansdager er forbi. Forbruket faller, investeringene bremser, og unges fremtidsoptimisme er i fritt fall. Verden beveger seg bort fra nyliberalismens tro på åpne markeder – og inn i et landskap preget av stormaktsspill fremfor økonomisk samarbeid.
Globaliseringen har de siste tiårene løftet hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom gjennom fri tilgang til markeder, teknologi og kapital. Frihandel bygget den moderne økonomien, men nå blåser det kraftig motvind. En ny bølge av proteksjonisme – frontet av Donald Trumps tollpolitikk – truer med å bremse konsumveksten og skaper stor usikkerhet blant investorer. Mange håper at tollbarrierer på sikt kan beskytte innenlandske jobber, men flertallet frykter de umiddelbare negative virkningene. Og globalt ser vi allerede en reaksjon: Fire av ti forbrukere internasjonalt sier nå at de prøver å unngå amerikanske produkter.
Tollpolitikk demper veksten og tilliten
Etter en kort pause har Trump-administrasjonen gjeninnført og utvidet tolltiltak mot USAs største handelspartnere. Konsekvensene merkes i økonomien: Produsenter har hittil absorbert mye av kostnadsøkningen, men de kan ikke fortsette slik i lengden. Høyere importpriser vil før eller siden veltes over på kundene, noe som svekker kjøpekraften og demper forbruksveksten. Tidlige tegn tyder på at amerikanske forbrukere allerede merker endringer – andelen som opplever gode tilbud og rabatter i butikkene har falt betydelig det siste året. Når prisene stiger og usikkerheten øker, holder folk igjen på lommeboken. Dette blir en selvforsterkende spiral: Lavere forbrukertillit fører til lavere etterspørsel, som igjen kan bremse investeringsviljen i næringslivet. Slik skapes en ond sirkel av avtakende vekst og vedvarende usikkerhet.
Investorene liker dårlig uforutsigbarheten som proteksjonismen fører med seg. Toll som brukes som et politisk våpen gjør fremtidsutsiktene uklare. Både multinasjonale selskaper og finansmarkedene må nå prise inn en “geopolitisk risikopremie” – altså en ekstra usikkerhetsmargin – i sine beslutninger. Politisk motvind kan raskt overskygge fundamentale økonomiske nøkkeltall, og selv sterke selskaper kan få problemer om markedsadgangen brått strupes. Resultatet er at kapitalen søker seg mot tryggere havner. Investorer prioriterer markeder og sektorer med stabile rammevilkår, mens mer utsatte bransjer får mindre kapital. Når handelsregler kan endres med et pennestrøk, krever det en risikopremie for å binde opp penger – noe som i praksis betyr høyere kapitalkostnad og lavere investeringsnivå. Summen av dette er lavere vekstutsikter globalt, selv om enkelte beskyttede industrier nasjonalt kan oppleve kortsiktig gevinst.
Sektorer i skuddlinjen: teknologi, detaljhandel, industri og bil
Proteksjonistiske tiltak rammer skjevt og treffer noen sektorer spesielt hardt. Teknologisektoren er i skuddlinjen gjennom den pågående teknologikrigen mellom stormakter. USA og Kina har gjensidig innført eksportkontroller og sanksjoner på høyteknologiske komponenter, noe som forstyrrer globale verdikjeder for alt fra halvledere til telekom. Vestlige teknologibedrifter mister tilgang til kinesiske kunder, mens kinesiske aktører hemmes av sanksjoner på kritiske chip-er og råmaterialer. Dette fragmenterer det globale teknologimarkedet og øker kostnadene for utvikling og produksjon.
Detaljhandelen merker også tollkrigen direkte. Amerikanske retail-kjeder som er avhengige av importerte forbrukervarer opplever høyere innkjøpspriser, som igjen tvinger frem prisøkninger i butikkhyllene. Marginsvinn og usikkerhet om videre prisutvikling gjør at mange aktører utsetter investeringer og ekspansjonsplaner. Forbrukerne har fått færre gode tilbud – i USA har andelen som sier de ser rabatter i butikk sunket til 38 %, ned 10 prosentpoeng på ett år – noe som indikerer at butikkene har mindre spillerom til kampanjer når kostnadene stiger. Detaljhandel står dermed i en dobbelt skvis med pressede marginer og mer nølende kunder.
Tradisjonell industri møter tollhindringer på innsatsvarer og eksportmarkeder. USA har for eksempel opprettholdt en 50 % strafftoll på stål og aluminium, noe som gjør metall og maskineri dyrere for industrielle produsenter. For mange produsenter betyr dette høyere kostnader og svekket konkurranseevne både hjemme og ute. Europeisk industri har på sin side fryktet amerikanske straffetoll på sine varer – særlig Tysklands eksportindustri har høy risiko. En handelskonflikt mellom USA og EU ville rammet tysk eksport hardt, spesielt bilsektoren som allerede ble belastet med nesten 30 % tariff på eksport av biler og bildeler til USA. Bilindustrien globalt kjenner således tollpresset fra flere kanter: Dyrere metall presser kostnadene opp, og direkte tollsatser på kjøretøy hemmer internasjonal handel. Europeiske bilprodusenter har måttet planlegge for et worst-case med straffetoll inn i sitt største eksportmarked, og bilbransjen internasjonalt ser økende proteksjonisme som en trussel mot stordrift og globalt salg. Alt i alt svekker tollbarrierene lønnsomheten i disse sektorene, kutter ned på investeringsevnen og kan føre til tap av arbeidsplasser over tid.
Globale investorer tilpasser seg urolige tider
Reaksjonen blant globale investorer har ikke latt vente på seg. Når handelskonflikter eskalerer, reagerer finansmarkedene umiddelbart med økt volatilitet og en flukt mot trygghet. Vi så det da Trumps nye tolltrusler traff nyhetsoverskriftene: Børsene svingte, og investorer reduserte eksponeringen mot sensitive sektorer som industriproduksjon og internasjonal teknologihandel. I stedet øker interessen for tradisjonelle «trygg havn»-aktiva som statsobligasjoner, gull og stabile valutaer. Kapitalen flytter seg dit forutsigbarheten er størst – et mønster vi kjenner igjen fra tidligere perioder med geopolitisk uro.
Internasjonale fondsforvaltere posisjonerer seg nå for et mer fragmentert marked. Det betyr økt diversifisering på tvers av regioner og grundigere politiske risikoanalyser for hver investering. Mange globale investorer reduserer overvekten i selskaper som er avhengige av fri handel, og vektlegger heller innenlandske sektorer eller markeder som anses mindre utsatt for tollbarrierer. Geografisk allokering endres også: Fremvoksende økonomier som står utenfor de største handelskonfliktene kan tiltrekke seg mer kapital som alternativ, mens USA, Kina og Europa ser noe svakere kapitaltilstrømming i usikre perioder. I sum fører proteksjonismen til at investorer verden over må tenke nytt. Et flertall på 61 % globalt mener allerede at Trumps økonomiske linje skader verdensøkonomien – det legger en demper på risikoviljen. Ingen investor ønsker å sitte på feil side av en tollmur, så nå bygges porteføljer med nettopp det i mente.
Proteksjonisme – ikke bare et amerikansk fenomen
USA er langt fra alene om å vende seg innover. Trumps «America First»-politikk har sine speilbilder i flere andre store økonomier. EU har, under press fra høye strømpriser og avhengighet av eksterne leverandører, lagt om kursen mot en mer proteksjonistisk industripolitikk. Unionen svarer på amerikanske subsidier med sin egen Net Zero Industry Act, som skal styrke europeisk industri og grønn teknologi innenfor hjemmemarkedet. Samtidig har EU vist vilje til å bruke mottiltak når den blir rammet: Da Trump truet med 30 % toll på europeiske varer, forberedte Brussel en egen liste med mottiltak på amerikanske produkter. Denne gjensidige eskaleringen mellom Vesten allierte er noe verden knapt har sett maken til siden 1930-tallet.
Kina fører på sin side en konsekvent linje av statsstøtte og importbegrensninger for å fremme sine egne selskaper. Beijing har gjort det klart at de vil sikre selvforsyning innen kritiske sektorer – selv om det betyr å bryte med prinsippet om fri handel. I praksis har Kina innført eksportkontroll på strategiske mineraler (som sjeldne jordarter, gallium og germanium) for å begrense tilgangen for Vesten, og de stenger ute vestlige teknologiselskaper der det gagner deres egne. Dette er proteksjonisme med et strategisk ansikt: Handelspolitikk brukes aktivt for å oppnå teknologisk autonomi og geopolitisk innflytelse, ikke ulikt hvordan USA nå bruker toll for å oppnå politiske mål.
Også fremvoksende økonomier som India har omfavnet proteksjonistiske virkemidler. India har tradisjonelt hatt høye tollsatser for å beskytte sin innenlandske industri og landbruk. Nå slår det tilbake: I mangel av en handelsavtale varslet USA en toll på hele 25 % på indiske varer fra august – en reaksjon på Indias markedsbarrierer. Dette utløste et fall i den indiske rupien og frykt for at landets økonomiske vekst kan reduseres merkbart. Samtidig har Indias egen regjering skjerpet retorikken om selvhjulpenhet, noe som tyder på at også de prioriterer innenlandsk beskyttelse fremfor fri flyt når de presses.
Kort sagt ser vi en verden der tollmurer og handelsbarrierer reises i flere hjørner av kloden. USA, EU, Kina, India – ulike motiver, samme metode. Proteksjonismen er i ferd med å bli en del av den økonomiske verktøykassen i mange land, enten for å blidgjøre hjemlige velgere, for å oppnå strategiske fordeler eller som gjengjeldelse i en stadig mer multipolar verden.
Forbrukertillit blant unge i fritt fall
Forbrukertilliten blant amerikanske unge (18–34 år) har stupt fra en indeksverdi på 68 i desember 2024 til 43 i juli 2025, ifølge Ipsos. Dette brå fallet i optimismen hos den yngre generasjonen forsterker de negative økonomiske konsekvensene av proteksjonismen. Unge forbrukere som mister troen på fremtiden, vil naturlig nok holde igjen på større innkjøp og investeringer i utdanning, bolig og etablering. Når usikkerheten rår, utsetter mange unge voksne store beslutninger – noe som demper etterspørselen ytterligere i økonomien.
At de unge mister troen, svekker også samfunnets langsiktige vekstpotensial. Ipsos-data viser at 61 % av yngre amerikanere nå føler at den amerikanske drømmen ikke er oppnåelig lenger. Denne resignasjonen ligner på tendensene vi ser i andre modne økonomier, der «fremtidsoptimismen» er på vikende front. Lav forbrukertillit blant unge er ikke bare et symptom, men en faktor som kan forverre den økonomiske nedturen. En generasjon som tviler på fremtiden, vil være mer forsiktig med pengebruk og kanskje også mer skeptisk til å ta opp lån, starte bedrifter eller ta risiko. Slik risikerer vi en tapt vekstimpuls: Ungdommens pessimisme blir en selvoppfyllende profeti som bremser innovasjon og forbruk, akkurat når økonomien trenger det mest.
Konklusjon: En ny normal krever ny strategi
De pågående tollkonfliktene og den tiltakende proteksjonismen er neppe forbigående fenomener. Snarere fremstår de som symptomer på en ny verdensorden der gamle frihandelsdogmer erstattes av maktspill og nasjonal selvråderett. For investorer og bedrifter gjelder det nå å våkne: Dette er ikke tiden for å «sitte stille i båten». Kapitalmarkedene og næringslivet må tilpasse seg den nye realiteten – lære seg å navigere i en fragmentert økonomi der politikk og økonomi er uløselig flettet sammen. Alternativet er å bli brikker som flyttes rundt av andres strategiske valg.
Proteksjonismens pris blir tydeligere for hver dag: Svekket konsumvekst, lavere forbrukertillit og økt usikkerhet i investeringer og markeder. Likevel har aktørene et valg. Enten kan man møte denne utviklingen proaktivt ved å spre risiko, bygge lokal robusthet og søke nye allianser – eller man kan bli stående passivt og håpe at frihandelens tid gjenoppstår av seg selv. Historien tilsier at sistnevnte er farlig naivt. Verden har endret seg, og de som ikke endrer seg med den, vil sakke akterut.
Av Dr. Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge, Skribent for Investornytt.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.
