Donald Trump vil ikke bare bygge mur langs grensa mot Mexico. Rundt hele USA vil han bygge høyere tollmurer.
Tilsynelatende anser Trump høy toll på importvarer nærmest som en vidunderkur mot mange av USAs problemer.
Høyere toll vil skape flere arbeidsplasser i industrien, krympe underskuddet på statsbudsjettet, senke matvareprisene og muliggjøre velferdsordninger for barnefamilier, ifølge Republikanernes presidentkandidat.
Han hevder også at toll kan bidra til fred i verden. På et valgkampmøte i North Carolina i august sa Trump at det holder
å ringe andre statsledere og true med toll for å hindre at de starter kriger.
– Toll er det beste som noen gang er oppfunnet, sa Trump i byen Flint i Michigan for et par uker siden.
Løftene om mer toll er en videreføring av Trumps politikk da han var president, fra 2017 til 2021. Den gang hevet han tollen på solceller, stål, aluminium og de aller fleste varer importert fra Kina.
Han kalte seg selv «Tariff Man» – tollmannen.
Blir han president igjen, vil han gå lenger. Han har foreslått en tollsats på 60 prosent på alle varer fra Kina, og opptil 20 prosent på alt annet USA importerer.
Nylig gikk han enda høyere på banen med et forslag for å straffe traktor- og maskinprodusenten John Deere, som vil flytte produksjon til Mexico. Trump vil legge 200 prosents toll på alt John Deere forsøker å eksportere tilbake til USA.
I tillegg har han foreslått 100 prosents toll på alt som produseres i Mexico. Tiltaket vil kunne undergrave en handelsavtale mellom USA, Canada og Mexico som Trumps egen regjering framforhandlet.
I motsetning til Trump er mange økonomer skeptiske til toll. Høy toll bremser frihandel og anses som en lite effektiv metode for å sikre staten inntekter.
Tankesmia Peterson Institute for International Economics kom nylig med en rapport som vurderte Trumps viktigste tollforslag. Konklusjonen er at de vil krympe USAs økonomi med over 1 prosentpoeng og løfte inflasjonen med 2 prosentpoeng.
En forutsetning for analysen er at andre land vil gjengjelde Trumps toll med egne tollsatser på varer produsert i USA. Dette skjedde da Trump var president, blant annet da EU svarte på hans toll med økt toll på Harley-Davidsons motorsykler.
Trumps motkandidat i høstens presidentvalg, Kamala Harris, hevder at Trumps generelle tollsats på 20 prosent vil koste en vanlig amerikansk familie nesten 4000 dollar i året.
Men tross kritikken har også Det demokratiske partiet fått smaken på toll. Da president Joe Biden overtok etter Trump, beholdt han tollen som Trump hadde innført på kinesiske varer til en verdi av 360 milliarder dollar.
Tidligere i år hevet
Biden tollen på kinesiske elbiler til 100 prosent.
Tendensen i senere år er dermed at USA gradvis har gått bort fra sin gamle rolle som forsvarer av frihandel og lavere toll.
Dette var en posisjon som preget USAs politikk helt fra andre verdenskrig og fram til
Trump ble president.
Endringen skyldes tapet av arbeidsplasser i industrien i USA, skriver nyhetsbyrået AP. Uregulert frihandel og Kinas økende økonomiske makt har fått skylden for avindustrialiseringen.
En av næringene som Trump vil verne med toll, er landbruket. Han hevder mer toll vil hjelpe bøndene slik at matvareprisene vil gå ned. Mange eksperter spår tvert imot at dette grepet vil øke prisene siden amerikanske bønder får mindre konkurranse.
Tross økonomenes skepsis ser det ut til at Trump fikk politisk gevinst av sin handelspolitikk i deler av USA da han var president. En studie fra universitetet MIT viste at støtten til Trump gikk opp i industriområdene hvor tollmurene var mest merkbare.
(©NTB)
