Både en ukrainsk og en russisk seier i 2023 kan bli farlig, mens forhandlinger ser umulige ut. To ting kan påvirke krigen og hele verden.
Skjebnen til Kyiv og Moskva kan avgjøres på Krim og i Washington, sier eksperter NTB har snakket med.
– Det mest sannsynlige scenarioet er at krigen fortsetter inn i 2023 slik den ble avsluttet i 2022: som en utmattelseskrig mellom Europas to største land, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen.
– Det mest realistiske scenarioet er at krigen fortsetter, med høye kostnader, menneskelig og økonomisk, sier Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.
De peker begge på at det er vanskelig å se en rask militær seier. Forhandlinger virker urealistisk når Russland vil gjøre krav på store deler av Ukraina, mens ukrainerne er på offensiven for å gjenerobre land.
De trekker begge fram Krim som en joker som kan endre spillereglene.
– Det store spørsmålet er hvor langt USA vil gå i å støtte en eventuell ukrainsk frigjøring av Krim-halvøya. For Krim betyr svært mye for russisk sikkerhet, sier Heier.
Et tap av basekomplekset til Svartehavsflåten på Krim vil svekke russisk kontroll i Svartehavet.
– Dette vet USA, og det kan kanskje senke terskelen for russisk bruk av kjernefysiske våpen mot Ukraina, siden dette vil ses på som en eksistensiell krise i Kreml, sier han.
Wilhelmsen påpeker at Volodymyr Zelenskyjs siste taler viser at de ikke vil gå bort fra målet om å ta tilbake Krim. Det til tross for at det vil koste enormt mange ukrainske liv, sier hun.
– Faren for eskalering fortsetter inn i neste år. På russisk side er dette satt opp som en stedfortrederkrig, der Vesten angivelig forsøker å nedkjempe Russland via Ukraina, sier Wilhelmsen.
– Jeg er redd for at Kreml kan komme til å ta i bruk ethvert våpen for å holde kontrollen i Øst-Ukraina. Men det er likevel beroligende at de i 2022 har stagget seg noe for å unngå at dette skal bli en krig mellom Russland og Nato, sier hun.
Wilhelmsen sier at de små oppfordringene fra Washington om å ta i bruk ordet forhandlinger, nå er erstattet med å sende Patriot-raketter til Ukraina.
– Dette betyr ikke at USA kommer til å gå imot Russland direkte, de vil sannsynligvis fortsatt unngå en direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato. Det indikerer likevel at presset for å få til en forhandlet løsning foreløpig ikke er stort, sier Wilhelmsen.
Wilhelmsen understreker at ting kan forandre seg fort. Dersom det blir en forhandlet løsning som ikke har god nok støtte på begge sider, er det fare for at konflikten blusser opp igjen senere.
Militære seire kan være farlige de også, påpeker hun.
– Dersom det skulle gå mot en full militær seier for Ukraina, noe som også kan skje, er det en fare for at Russland kan komme til å ta i bruk kjernevåpen. Dette er eksistensielt for Putin-regimet, slik de har satt denne krigen opp, sier Wilhelmsen.
En russisk seier, der de for eksempel befester kontroll over de fire fylkene som er annektert – og Krim – kan også skje, sier hun.
– Faren da er selvfølgelig tapet av selvstendighet og territorium for Ukraina. I tillegg til høye menneskelig tap på begge sider, men også presedensen dette setter i verdenspolitikken, sier hun.
Heier sier det er vanskelig å se en rask militær seier til noen av partene. Han trekker fram en annen joker:
– Et annet scenario kan være at republikanerne i USA – etter mellomvalget i november – får mer innflytelse i amerikansk utenrikspolitikk. Dette vil kanskje, over tid, redusere litt av USAs våpenhjelp til Ukraina, sier Heier.
Det kan påvirke viljen til forhandlinger i Moskva og presset om det fra USA.
– Men sett fra USA kan dette også være risikabelt. Dels fordi russerne motiveres til å holde trykket oppe, siden de ser at krigstrøttheten i USA brer seg. Og dels fordi den ukrainske forsvarsviljen kan få seg et skudd for baugen, samtidig som europeerne ser at det amerikanske lederskapet nøler, sier han.
– Faren ved dette scenarioet er at russerne får vridd krigen inn i et spor som gjør det mulig å utnytte sitt komparative fortrinn i møtet med sin ukrainske lillebror. Og det er Russlands overlegenhet i økonomi, mennesker og krigsmateriell, sier Heier.
Han mener både USA, Nato og Russland har vist at de ikke har interesse av en direkte konfrontasjon.
– Faren for en ytterligere eskalering av krigen er liten, og det er godt nytt, sier han.
Han sier at Vesten og Russland har kommunisert en profesjonell balanse mellom beroligelse og avskrekking.
– Dermed ligger Europa i et nokså stabilt kriseleie ved inngangen til 2023, sier Heier.
Han advarer imidlertid mot ustabilitet i Russland. Landet har ikke vært mer sårbart siden andre verdenskrig, sier Heier.
– Og det er denne sårbarheten som gjør at selv små misforståelser, feiltolkninger eller tekniske uhell kan bære galt av sted, for eksempel dersom missiler skulle komme på avveie og lande inne i andre land. Men også her har Russland og Vesten vist at de kan håndtere slike uforutsigbare situasjoner, sier han.
