Det ble skapt 73.000 nye arbeidsplasser utenfor landbruket i USA i juli. Samtidig ble jobbtallene fra mai og juni revidert kraftig nedover, og ledigheten økte.
Arbeidsledigheten i USA er nå 4,2 prosent, viser tall fra arbeidsdepartementet.
I tillegg viser de mer detaljerte tallene flere grunner til bekymring: 5,8 prosent av dem mellom 22 og 27 år som har universitetsgrad, var arbeidsledige i mars, det høyeste tallet siden 2012, om man ser bort fra pandemien.
I tillegg er altså tallene fra mai og juni nedjustert. Opprinnelig anslo arbeidsdepartementet at det var blitt skapt 144.000 jobber i mai, det er nå nedjustert til 19.000. I juni var tallet opprinnelig 147.000, og nå er det kun 14.000. Dermed ble over 250.000 nye arbeidsplasser barbert bort fra statistikken.
Slike svingninger er ikke direkte uvanlige, men omfanget er likevel urovekkende for amerikansk økonomi. De store revideringene gjør at arbeidsdepartementet anslår at den amerikanske økonomien hittil i år har skapt 85.000 nye arbeidsplasser hver måned, mot 168.000 i 2024.
Samlet sett kan dette samtidig føre til at president Donald Trump får oppfylt et av ønskene sine: et rentekutt fra sentralbanken Federal Reserve, som kan sørge for lavere renter på boliglån, billån og kredittkort.
Mange amerikanere velger nå å bli værende i jobben istedenfor å søke nye jobber, og det er få næringer som utlyser mange stillinger. Dermed er situasjonen snudd på hodet fra noen år tilbake, da desperate arbeidsgivere økte lønninger, ga bonus til nyansatte og lovet ekstra gode vilkår for å lokke til seg folk.
Blant faktorene som presser arbeidsmarkedet, er relativt høy styringsrente, usikkerheten knyttet til Trumps tollpolitikk, og det ventede fallet i tilgangen på arbeidskraft fra utlandet som følge av presidentens innvandringspolitikk.
– En merkbar forverring av forholdene i det amerikanske arbeidsmarkedet ser ut til å være i gang. Vi har spådd dette siden handels- og tollkrigen begynte på våren og strammere innvandringsrestriksjoner ble satt i verk. I det hele tatt peker denne rapporten på en hard landing for arbeidsmarkedet, sier sjeføkonom Scott Anderson ved BMO Capital Markets.
Han er ikke den eneste analytikeren som bruker store ord om tallene.
– Vi er endelig i orkanens øye. Etter flere måneder med varseltegn bekrefter julirapporten at oppbremsingen i arbeidsmarkedet ikke bare er på vei, den er her, sier sjeføkonom Daniel Zhao i Glassdoor.
Trump mener den nye importtollen kommer til å føre til oppblomstring av produksjonsindustri i USA og skaffe nye inntekter til de store skattekuttene han innførte i sommer. Økonomer flest mener imidlertid kostnadene ender hos amerikanerne selv, både privatforbrukere og bedrifter.
Det har allerede begynt å skje, skriver nyhetsbyrået AP. Store selskaper som Walmart og Procter & Gamble, har allerede kunngjort prisøkninger. Produksjonsindustrien kuttet på sin side 11.000 arbeidsplasser i juli, 15.000 i juni og 11.000 i mai.
Føderale myndigheter kuttet 12.000 arbeidsplasser i juli. Samtidig ble det skapt 55.400 nye arbeidsplasser i helsevesenet i juli, 76 prosent av det totale antallet nye arbeidsplasser.
(©NTB)
