Stortingets presidentskap har fortsatt ikke bestemt seg for hvordan de skal møte kravet fra Skatteetaten om over 1 million kroner i økt arbeidsgiveravgift.
Søndag kveld samlet presidentskapet alle de parlamentariske lederne på Stortinget for å orientere om vedtaket fra Skatteetaten.
Onsdag ble det kjent at 38 stortingsrepresentanter har fått økt skatt etter Skatteetatens kontroll for å følge opp pendlerboliger. Det ble fattet vedtak om tilleggsskatt i elleve saker.
Dette har medført at grunnlaget for arbeidsgiveravgift for Stortinget har økt med drøyt 7,3 millioner kroner i årene 2017 til 2020, noe som innebærer en økt skatteregning på drøyt 1 million kroner.
Neste uke skal presidentskapet bestemme seg hvordan de skal forholde seg til vedtaket.
– Det er en alvorlig situasjon vi er inne i, som vi må få ryddet opp i, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til NTB.
Presidentskapet har i realiteten bare to valg: De kan enten bestemme seg for å legge Skatteetatens vedtak til grunn og betale regningen – eller de kan klage vedtaket inn til Skatteklagenemnda. I så fall vil saken få en ny, uavhengig vurdering.
Både Statsministerens kontor (SMK) og Stortinget har tidligere uttalt at de mener Skatteetaten tolker reglene for strengt. Gharahkhani ville mandag ikke svare på om han mener det er riktig å ta en kamp om saken.
– Det er ryddigst å vente til presidentskapet har tatt en beslutning, sier han til NTB.
Men den ekstra skatteregningen vil uansett bli betalt innen fristen på tre uker.
– Det er vi nødt til, sier Gharahkhani.
Hvordan dette vil påvirke Stortingets budsjetter, er for tidlig å si, mener han.
– I åpenhetens navn, kommer presidentskapet til å offentliggjøre navnene på de politikerne som har fått skattesmell?
– Noen har valgt å være åpne, andre ikke. Men presidentskapet har ingen myndighet til å offentliggjøre navn, sier Gharahkhani.
(©NTB)
