Amerikanske arbeidstakere krever at den gjenreiste bilindustrien gir tilbake goder de har avstått fra for å redde arbeidsplassen. Denne uka kan det bli streik.
De tre store bilfabrikkene i Detroit svarer samstemmig at de ikke har råd til store lønnsøkninger når de nå skal legge om til elektriske biler.
Faren for streik er overhengende. 146.000 bilarbeidere kan legge ned arbeidet og gå ut i storstreik. Den kampklare lederen for United Auto Workers (UAW), Shawn Fain, sier ifølge nyhetsbyrået AP at medlemmene vil gå ut i streik i den eller de av de tre store bilfabrikkene som ikke har kommet fram til en avtale innen torsdag.
Fagforbundet krever en lønnsøkning på 46 prosent de kommende fire årene. De vil ha tilbake pensjonsrettigheter og bedre betingelser for nyansatte. Bilarbeiderne vil også ha tilbake regulert økning av lønna når levekostnadene øker.
I tillegg til å forhandle lønn, krever fagforbundet retten til å organisere ansatte i nye batterifabrikker som selskapene bygger i samarbeid med sørkoreanske selskaper.
De tre selskapene som tillater fagforeninger, representerer rundt halvparten av den amerikanske bilindustrien.
Fagforeningene ga sine bidrag under finanskrisa i 2007–2009 for å redde arbeidsplassene. De avsto blant annet fra lønnsøkning i to år og gikk med på at nyansatte skulle ha dårligere pensjon og helseforsikring.
Fagforbundsleder Shawn Fain innrømmer at kravene er «dristige», men argumenterer for at bilfabrikkene ikke bare har reist seg, men nå tjener så mye penger at de kan betale tilbake sine ansatte for ofrene de gjorde for å redde bedriften.
De tre Detroit-baserte bilfabrikkene som fortsatt har fagforeninger, er Ford, General Motors (GM) og Stellantis (tidligere Fiat Chrysler). Så langt i år har de hatt et overskudd som tilsvarer 1.750 milliarder kroner med dagens dollarkurs.
Ford og GM har tilbudt sine organiserte ansatte en lønnsøkning på 10 prosent de kommende fire årene. Tilbudet fra Stellantis lyder på 14,5 prosent over fire år.
Selskapene har avvist fagforbundets krav som «for kostbare». De viser til at det vil kreve enorme kapitalkostnader både å fortsette å lage fossildrevne biler og samtidig utvikle nye elektriske utgaver. Det må også bygges nye produksjonslinjer og batterifabrikker.
Selskapene argumenterer også med at fagforbundets krav vil prise bilindustrien i Detroit ut sammenlignet med europeiske og asiatiske konkurrenter.
Driftsdirektør Mark Steward i Stellantis skrev fredag i en uttalelse til de ansatte at selskapets tilbud til fagforeningen ville gjøre det mulig å ansette unge i framtiden.
– Vårt tilbud beskytter også selskapets mulighet til å konkurrere globalt i en industri som omstiller seg raskt til elektriske biler, heter det i uttalelsen.
Det var kontakt mellom partene i forrige uke. Fagforbundslederen uttalte søndag at det gikk for sakte etter at han fredag fortalte at han kastet tilbudene fra selskapene i søpla.
Han har medlemmene bak seg. I august stemte 97 prosent for å gi forbundsledelsen fullmakt til å gå ut i streik om nødvendig.
Selskapene har økt produksjonen for å ha mer å tære på i tilfelle streik. Bilanalytiker Sam Fiorani sier at tilgangen på biler fra selskapene vil minke etter tre uker med streik.
– Dette vil føre til økte bilpriser og øke salget av bilmerker som ikke har organisert arbeidskraft, sier han til AP.
En analyse fra konsulentselskapet Anderson Economic Group sier at en full streik hos alle de tre bilfabrikkene vil koste dem nær 1 milliard dollar. Det tilsvarer 10,6 milliarder kroner med dagens kurs.
UAW har en velfylt streikekasse på nær 9 milliarder kroner. Dersom alle 146.000 organiserte blir tatt ut i streik, skal dette holde i rundt tre måneder.
(©NTB)
