Prisene fortsetter å stige saktere enn Norges Bank ser for seg. Dermed øker mulighetene for et etterlengtet rentekutt over sommeren.
– Kjerneinflasjonen var også denne måneden lavere enn Norges Bank hadde ventet. Det øker sannsynligheten ytterligere for et rentekutt i høst, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Akkurat nå fremstår et rentekutt i september som nokså sikkert, men ting kan endre seg i løpet av sommeren, understreker han.
De siste pristallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
kom tirsdag. Prisene steg med 3 prosent de siste tolv månedene. Høy vekst i matprisene var nok en gang den viktigste driveren.
Men desto viktigere var det at kjerneinflasjonen – den Norges Bank legger til grunn for pengepolitikken – endte på 2,8 prosent de siste tolv månedene. Det er 0,2 prosentpoeng lavere enn i april – et større fall enn ventet, ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Isolert skulle det bidra til å styrke muligheten for rentekutt til høsten. Verken Hov eller andre økonomer som kommenterer pristallene mandag, tror på kutt allerede på rentemøtet torsdag neste uke.
– Alt i alt har den underliggende prisveksten vært lavere enn Norges Bank ventet de siste månedene. Selv om styringsrenten fortsatt ventes å forbli uendret neste uke, er dette oppmuntrende nyheter for utsiktene til rentekutt til høsten, skriver han i en analyse.
Handelsbanken vil avvente Regionalt nettverk til uka før de ferdigstiller sin prognose, men holder så langt fast på sin forventning om rentekutt i september.
Hvert kvartal gjennomfører Norges Bank en bred undersøkelse for å lodde stemningen i norsk næringsliv. Svarene fra bedriftene i sentralbankens regionale nettverk er blant hovedfaktorene rentekomiteen legger til grunn for sine vurderinger.
– Aktiviteten i norsk økonomi har vært litt sterkere enn Norges Bank anslo i mars. Regionalt nettverk på torsdag blir viktig, istemmer Olsen.
Forrige gang styringsrenta ble satt ned, var i mai 2020, da det historiske nullnivået ble nådd. Siden den gang er den hevet 14 ganger og har ligget på dagens topp på 4,5 prosent siden desember 2023.
– Samlet inflasjon økte litt mer enn forventet, trukket opp av matvarer og strøm. Samtidig er det litt bedre nyheter fra kjerneinflasjonen, der veksttakten falt fra 3 prosent til 2,8 prosent. Det er gledelig å se at kjerneinflasjonen også er lavere enn Norges Bank sine anslag på 3,1 prosent for mai, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge i en kommentar.
Han tror likevel ikke mandagens tall avviker så sterkt fra sentralbankens forventninger at de vil endre renteplanene nevneverdig.
Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Lavere priser på flybilletter og redusert vekst i husleiene er med på å trekke prisveksten ned.
Mens den generelle prisveksten endte på 3 prosent de siste tolv månedene – opp fra 2,5 prosent i april – steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 5,3 prosent i samme periode. Fra april til mai steg prisene i denne kategorien med 2,8 prosent.
Prisene på mat når alkoholfri drikke ikke tas med, steg med 5 prosent de siste tolv månedene.
– Etter nedgang i matvareprisene som følge av ulike påsketilbud forrige måned, har prisene nå gått opp igjen. Samtidig er økte strømpriser med på å løfte prisveksten, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
For importerte varer er prisveksten på 1 prosent. Det betyr at det er den innenlandske inflasjonen som trekker opp. Og den er igjen er drevet av sterk lønnsvekst de siste par årene.
Sitrusfrukt, kaffe og sjokolade var blant matvarene som steg mest i pris den siste måneden. Kaffe- og sjokoladeprisene økte med henholdsvis 11,6 og 14,7 prosent fra april til mai.
– Både kaffe og sjokolade har steget kraftig i pris over tid. I mai registrerte vi et rekordhøyt prisnivå på disse varene, sier Kristiansen.
