Jens Stoltenberg avviser ikke at han kan tenke seg en jobb med klima som fagfelt når han er ferdig som Nato-sjef.
– Det hadde vært fantastisk om hans neste jobb har med klima å gjøre, sier Kristin Halvorsen, som er sjef for klimainstituttet Cicero og tidligere SV-statsråd i Stoltenbergs regjering.
Stoltenberg tok seg tid til å delta på et seminar på instituttet på en inneklemt fredag mellom Nato-ministermøtet i Oslo og et besøk til Tyrkia. Til høsten er han etter planen ferdig som Nato-sjef.
På spørsmål om han da kan tenke seg å jobbe med klimasaken, understreker Stoltenberg, som han alltid gjør, at han har fullt fokus på jobben som Nato-sjef. Men han fortsetter med en rask gjennomgang av CV-en:
– Så har jeg hele mitt politiske liv jobbet med klima. Jeg jobbet faktisk også med klima i Statistisk sentralbyrå som økonom. Og min første jobb som politiker var statssekretær i Miljøverndepartementet, og min siste politiske jobb før Nato var å være FNs klimautsending. Så klima har alltid vært viktig for meg. Hva jeg kommer til å jobbe med når jeg kommer hjem, det vet jeg ikke, sier han.
Tidligere finansminister Halvorsen innrømmer at Cicero neppe kan tilby en jobb som passer Stoltenbergs «format», men håper noen kaprer ham til å jobbe for klimasaken.
Hun påpeker at han har vært opptatt av klimaspørsmål siden han var i ungdomspolitikken.
– Jeg tror det ligger hans hjerte nær, og jeg håper det fins en spennende utfordring her for ham.
Under seminaret mimret de to om harde slag på kammerset i forbindelse med at de skulle utmeisle et klimaforlik i 2007. Stoltenberg kastet Halvorsen på dør i sinne, i en diskusjon som handlet om kjøp av klimakvoter og hvor mye av klimakuttene som skulle tas hjemme i Norge.
Som statsminister fra 2005 til 2013 hadde Stoltenberg makt til å avgjøre hva Norge skulle gjøre for å kutte klimautslippene. Nå viser alle analyser og rapporter at det er svært lite sannsynlig at Norge vil nå sine mål for 2030. Stoltenberg vil ikke svare på NTBs spørsmål om han angrer på noe han gjorde eller ikke gjorde den gang.
– Da jeg dro til Nato, bestemte jeg meg for ikke å være en del av norsk politisk debatt, og uansett hva jeg sier om det, så vil jeg fort bli en del av norsk politisk debatt, sier han.
Halvorsen mener på sin side at de tok mange viktige grep.
– Det jeg tenker er det viktigste nå, er å finne ut av hvordan vi kan fase ut vår egen olje- og gassvirksomhet på en måte som er forutsigbar og ikke gir store sjokk for enkeltpersoner eller distrikter.
På seminaret fredag holdt Stoltenberg et innlegg om hvorfor klima er viktig også for Nato og om behovet for å kutte klimautslipp også i forsvarssektoren.
– Det er farlig for vår sikkerhet hvis vi ikke når klimamålene som verden har satt seg, for da får vi mer klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser. Det er en tragedie for dem det rammer, men det blir også mer konflikter, krig og mer flyktningstrømmer, sier han.
Stoltenberg har vært Natos generalsekretær siden 2014 og har flere ganger fått perioden sin forlenget. Han skulle egentlig ha gått av i fjor høst, men på grunn av Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina ble han overtalt til å fortsette.
Den tidligere Arbeiderparti-statsministeren var fjor klar til å ta over som sentralbanksjef, men sa fra seg jobben.
Hvem som nå skal ta over som Nato-sjef er enn så lenge i det blå. Danmarks statsminister Mette Frederiksen er imidlertid et hett navn, ifølge medieoppslag som baserer seg på anonyme kilder. Hun skal angivelig være en favoritt hos USAs president Joe Biden, som har invitert henne til Det hvite hus neste uke.
Frederiksen understreket så sent som onsdag at hun ikke er på jobbjakt.
– Jeg er statsminister i Danmark og det håper jeg å fortsette med å være lenge. Jeg er ikke ute og søker en annen jobb, sa hun til flere medier, melder nyhetsbyrået Ritzau.
Jobben som Natos generalsekretær er ikke en stilling noen kan søke på. Stillingen blir besatt etter diskusjoner mellom lederne i medlemslandene bak lukkede dører, der USA har en avgjørende stemme.
Tradisjonen er at den politiske lederen for alliansen kommer fra et europeisk land, mens den militære lederen er fra USA.
(©NTB)
