Regjeringen lover trygg styring, lavere strømpriser og stabile rammer, men for mange husholdninger betyr 2026-budsjettet små justeringer snarere enn store lettelser. Forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen, peker på strøm, bil og barnehage som de mest merkbare postene for vanlige familier.
— Summen for folk flest blir ikke dramatisk, men det er tydelige forskjeller mellom vinnerne og taperne i dette budsjettet, sier Magne Gundersen til Investornytt.
Strøm og elavgift: Forutsigbarhet og besparelse
Det største lyspunktet, ifølge Gundersen, er ordningen med Norgespris på strøm. En fastprisordning som gjelder hele 2026.
— Det betyr at du slipper jojo-prising. Du vet hva du betaler uansett når på døgnet du vasker klær eller lader bilen, sier han.
For en enebolig kan dette gi en besparelse på nærmere 3000 kroner i løpet av året, gitt prisnivå som i 2024. I tillegg reduseres elavgiften, noe som kan utgjøre ytterligere 1500–1600 kroner i året.
— Samlet snakker vi fort om over 4000 kroner i gevinst for en vanlig husholdning, anslår han.
Men verdien er ikke bare økonomisk. Forutsigbarheten i strømregningen gir også «fred i sinnet», som Gundersen uttrykker det.
Bil og drivstoff: Dyre tider for bensin og diesel
På den andre siden av skalaen står bileierne.
— Dette er den største minussiden i budsjettet, sier forbrukerøkonomen.
Avgiftene på bensin og diesel økes kraftig. Pumpen kan bli over én krone dyrere per liter på diesel, og rundt 70–80 øre mer for bensin. For elbilkjøpere blir det også dyrere.
— De som planlegger å kjøpe ny elbil etter nyttår, får en merkbar prisøkning. Opptil 50.000 kroner over natta, forklarer han.
Han understreker at eksisterende elbileiere ikke rammes, siden driftskostnadene forblir lave. Men de som fortsatt kjører fossilt, får en tøffere hverdag.
— Bilholdet blir rett og slett dyrere neste år, konkluderer han.
Skatt: Små justeringer, liten effekt
Når det gjelder skatt, er det lite nytt å hente for folk flest. For en lønnsmottaker med inntekt på rundt 700.000 kroner i året, tilsvarer skatteendringene i budsjettet en skattelette på om lag 1.000 kroner i året.
— Noe lavere inntektsskatt gir kanskje under hundrelappen i måneden for de fleste, sier Gundersen.
Formuesskatten får også en marginal endring, med innslagspunktet justert til 1,9 millioner kroner.
— Det er veldig små beløp. Symbolpolitikk, egentlig, sier han.
IPS og sparing til pensjon: En positiv nyhet for de som har råd
For dem som har økonomisk handlingsrom, økes grensen for IPS-sparing fra 15.000 til 25.000 kroner.
— Det er en klar oppmuntring til å spare langsiktig. Du får skatteutsettelse, og pengene blir som oftest investert i aksjefond, sier Gundersen.
Han ser tiltaket som et positivt signal for finansiell ansvarlighet og egen pensjonsoppbygging.
Barnehage og foreldrefradrag: Gir med én hånd, tar med den andre
Familier med små barn kan glede seg over lavere barnehageutgifter. Fra august 2025 ble maksprisen satt ned til 1200 kroner, og i 2026 gjelder den nye satsen hele året.
— Det betyr 800 kroner mindre i måneden neste år enn i år, sier Gundersen.
Men staten henter inn deler av dette igjen gjennom redusert foreldrefradrag i skatten. Fradraget går fra 25.000 til 15.000 kroner for første barn, og fra 15.000 til 10.000 for neste.
— Staten gir med den ene hånda og tar med den andre. Det blir ikke så fantastisk i netto gevinst, sier han.
Kommunale avgifter og moms: Lavere sats bremser prisgaloppen
Et av de mindre omtalte, men merkbare grepene i statsbudsjettet 2026 handler om moms på kommunale avgifter.
— Det ble innført lavere moms på kommunale avgifter fra 1. mai i år, forklarer Magne Gundersen og tilføyer at neste år får vi den lavere satsen for hele året.
Endringen betyr at husholdninger får et lite pusterom i møte med stadig økende kostnader på vann, avløp og renovasjon.
— Tiltaket er først og fremst ment for å dempe sjokkeffekten, sier Gundersen.
Og tilføyer:
— For de kommunale avgiftene øker mye. Det er et stort etterslep, og de har økt langt mer enn den generelle prisstigningen i nesten alle kommuner.
Han understreker at lavere moms ikke er et direkte kutt i utgiftene, men snarere et støtdempende tiltak mot videre prisvekst.
— Det demper litt av den veksten vi sannsynligvis kommer til å se også neste år, sier han.
Med andre ord: Momskuttet gir ingen dramatisk lettelse, men sørger for at økningene i kommunale avgifter ikke blir fullt så bratte som de ellers ville vært.
Liten trøst for studenter
Studiestøtten økes med 320 kroner i måneden, tilsvarende 2,1 prosent, altså litt under forventet prisvekst.
— Jeg skjønner ikke hvorfor de justerer lavere enn prisstigningen. Det er jo en gruppe som allerede har lite å rutte med, sier Gundersen.
Han understreker likevel verdien av deltidsjobb.
— De fleste studenter jobber, og det gir både erfaring og bedre økonomi. Jeg ser bare fordeler ved det.
Pensjonistene er derimot nesten ikke nevnt i budsjettet, bemerker han.
«Trygg økonomisk styring» – eller bare gjenbrukte ord?
Når finansministeren gjentatte ganger omtaler budsjettet som «trygg økonomisk styring», mener Gundersen det først og fremst er et politisk budskap.
— Alle finansministre har sagt det samme i 20–30 år. Han ønsker å fremstå ansvarlig, men det er ingen revolusjon, sier han.
Budsjettet er, ifølge Gundersen, et klassisk norsk kompromiss: rolig, forutsigbart og lite dramatisk.
