Statkraft-sjefen tror at strømprisene blir lavere i 2025 enn de siste årene, men advarer om at prisene kan øke framover hvis det ikke bygges ut nok kraft.
– Ser du historisk på det, så har vi ikke veldig høye strømpriser i Norge nå. Justerer du for inflasjon, justerer du for valutakurser, så er det ikke slik at vi har veldig høye strømpriser, sier Statkraft-direktør Birgitte Ringstad Vartdal til NTB.
Men hun advarer:
– Hvis vi ikke er villige til å bygge ut noe som helst mer kraft, da kommer prisene på sikt til å gå opp.
Ifølge kraftbørsen Nordpool
endte snittet for spotprisen på strøm i Norge på 58,2 øre / kWh i fjor i den dyreste strømprisregionen NO2, som omfatter deler av Vestlandet og Sørlandet.
På Østlandet var prisene noe lavere (48,7 øre / kWh), mens det var betydelig lavere i Nord- og Midt-Norge.
Ser man på SSBs
statistikkserie for hele landet, som går tilbake til 2012, så har prisene variert fra 20,1 øre / kWh (ekskl. avgifter) på det laveste i 2020, til 149, 6 øre/ kWh i toppåret 2022 i tolvårsperioden. Snittet mellom 2012 og 2023 er på 51 øre /kWh.
I samme periode har den generelle prisstigningen vært på 38 prosent.
– Vi forventer en lavere pris for 2025 enn det har vært de siste årene. Forventningen i markedet er på 35–40 øre / kWh. Vi kan ikke gå ut med våre egne prognoser på grunn av konkurransehensyn, sier Vartdal.
– Hvordan kan dere i Statkraft bidra til at strømprisene ikke blir for høye?
– Vi bidrar både med å utvikle ny kraftproduksjon, og med effektoppgraderinger, som gjør at vi kan produsere mer når prisene er høye.
De neste årene planlegger Statkraft, som allerede er Europas største produsent av fornybar energi, milliardinvesteringer
til å oppgradere norske vannkraftverk. Dette vil bidra til å holde strømprisene nede, påpeker Vartdal.
– Med effektoppgraderinger på vannkraftverkene, kan vi produsere mer energi på de tidspunktene det trengs mest. Det vil bidra til å dempe prisene i de dyreste timene, sier hun.
I tillegg jobber Statkraft med flere nye vindkraftprosjekter på land, og oppgraderinger av eksisterende vindparker.
– Vi utnytter vannet bra i dag, og derfor er det ikke så mye mer energi å hente der. Hvis vi skal ha ny energi, så er det vindkraft på land som gjelder i det korte bildet, og havvind i det lengre bildet, sier hun.
Men det vil uansett ta tid før ny vindkraft er på plass.
– Hvis vi lykkes med konsesjonsprosesser og annet på vindkraft, så er det nok tidligst klart sent på 2020-tallet, og mer inn på 2030-tallet.
– Kunne dere ha jobbet raskere for å skaffe oss mer kraft?
– Vi er opptatt av å gjøre grundige prosesser. Så kunne vi, som alle andre, sikkert startet før. Men for en del av vannkraftverkene som ble bygd ut for lenge siden, så er det nå det er riktig timing å gjøre det, sånn aldersmessig.
– Må vi forvente høyere priser i årene som kommer?
– Mer fornybar energi på kontinentet, og forhåpentligvis etter hvert også i Norge, vil bidra til å holde prisene nede. Samtidig er det mye industriutvikling og elektrifisering under planlegging som vil presse prisene i motsatt retning, sier Vartdal.
(©NTB)
