Flere frifinnelser i større økonomiske straffesaker har endt i enorme erstatningsutbetalinger. Det vil regjeringen ha slutt på og foreslår en maksgrense.
Regjeringen vil stanse utviklingen etter 2015, der flere høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger, melder Rett24.
Det skal gjøres dels ved å innføre en maksgrense på 160 G, for tiden drøyt 20 millioner kroner, og dels ved innføre en regel om at det kun er fysiske personer som skal få erstatning på objektivt grunnlag.
– Det foreslås også å avgrense ordningen mot juridiske personer. Krav om erstatning etter straffeforfølgning utover beløpsgrensen og fra juridiske personer må etter forslaget eventuelt bygges på andre erstatningsregler, skriver justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en uttalelse.
Blant sakene som trekkes fram, er Transocean-saken, der staten endte opp med å dekke tap og samlede omkostninger for de frikjente på godt over 200 millioner kroner.
Advokat Anders Brosveet, som har prosedert er rekke slike saker, reagerer kraftig på regjeringens forslag.
– De leker med eksperimentell juss og ødelegger enorme verdier og hele karrierer for enkeltmennesker gjennom mangelfull forståelse av hva som er rett og hva som er galt. Og så skal de ikke engang dekke regningen, sier han til Rett24.
Han påpeker at erstatningsadgangen allerede er kraftig begrenset av den såkalte Skiltmakerdommen fra 2019, en erstatningssak om hvilke tapsposter som kunne kreves erstattet.
(©NTB)
