En liten bedrift fakturerer 10 millioner kroner i året. Av dette går 2 millioner rett til staten i merverdiavgift. Av de 8 millionene som er igjen, betales lønn til fem ansatte (4 millioner) og arbeidsgiveravgift (560 000). Etter øvrige kostnader sitter bedriften igjen med et overskudd på 2 millioner. Hvor mye tror du av de 10 millionene havner hos Jonas og Jens?
La oss bruke små og mellomstore bedrifter som et eksempel. Der man legger til grunn Pareto sin beregning fra 2020.
Det er i Norge ca. 12.000 bedrifter som har inntekter mellom 10 og 50 millioner kroner pr år.
Våger du å tippe hvor mye av midlene som havner i statens klør eller til omfordeling i samfunnet?
Vi foretar et eksempel her. Jeg har lagt til grunn en bedrift med 10 millioner i brutto omsetning og 5 heltidsansatte.
En liten bedrift fakturerer 10 millioner kroner i året. Av dette går 2 millioner rett til staten i merverdiavgift. Av de 8 millionene som er igjen, betales lønn til fem ansatte (4 millioner) og arbeidsgiveravgift (560 000). Etter øvrige kostnader sitter bedriften igjen med et overskudd på 2 millioner.
Så kommer selskapsskatten på 22 %, altså 440 000 kroner. Dermed står selskapet igjen med 1,56 millioner. Hvis eieren ønsker å ta dette ut som utbytte, kommer enda en runde skatt – utbytteskatten på 37,84 %. Da ender eieren opp med ca. 970 000 kroner i hånden.
Det vil si at man må ha over 10 kroner i inntekter for å sitte igjen med 97 øre etter skatt.
Med andre ord: Staten tar inn 3,6 millioner kroner i skatt og avgifter – mens eieren får under én million.
Når en ansatt tjener 800.000 kroner brutto pr. år vil samlet trygdeavgift, trinnskatt og kommuneskatt være 232.000 kroner på fire ansatte – er vi da oppe i nesten 1 million kroner. Da har staten – tatt inn 4,58 millioner kroner av de 10 bruttomillionene bedriften tjener.
La oss si at at hver ansatt – bruker 350.000 årlig på konsum – herunder strøm, mat, overnatting, reise mm. Her kan man legge til grunn et tverrsnitt at staten tar 20% i avgifter på forbruk. Så da ender staten opp med 70.000 pr. ansatt årlig. For fire ansette er det ytterligere 280.000 kroner – av de 10 brutto millionene bedriften skapte.
Da har staten generert – nær 5 millioner kroner pga bedriftens ivrige kamp for å nå 10 millioner i omsetning.
Og likevel skal formuesskatten betales, uavhengig av om bedriften faktisk har overskudd eller ei. Det betyr at eieren må ta ut penger av selskapet – eller i verste fall selge eiendeler eller låne penger – for å dekke en skatt som ikke tar hensyn til likviditet. Da skjønner man fort at en betydelig del av utbyttet som en de 97 ørene – også vil havne i statens lommer.
Dette er penger – som eieren kunne valgt å ha værende i selskapet for å vokse ytterligere. Med reknestykket over – skjønner man fort at statens inntekter hadde vært mye høyere enn den faktiske formueskatten som man drar inn hvis Bedriften AS hadde 15 millioner i omsetning og ikke 10 millioner.
Bedrifter – en katalysator for velferdsstaten
Personlig så syntes jeg det er helt greit å betale skatt og avgifter til en viss grad. Men når man ser reknestykket ovenfor – skjønner man at man må motivere til entreprenørskap og aktivt eierskap i Norge, for nettopp å styrke staten og folket i Norge.
For nett nå er det ikke lukrativt for nordmenn å drive egen butikk.
Så når SV – kommer med skammens vegg på samfunnsbyggere da blir jeg kvalm.
Jeg håper venstresiden tar seg tid til å lese dette.
Formueskatten – skader diverre mer enn den genererer selv for staten. Årlig 32 milliarder kroner – ryktes at det er det 13 km med dobbelsport øst for Moss koster.
